Lignelsen om brudepikene

Med bakgrunn i en av våre leseres ønske om å få en fortolkning av lignelsen om brudepikene, så har jeg nå publisert en artikkel om dette emnet.

Før vi går til selve lignelsen, gjør vi vel i å minne oss om konteksten. Som svar på disiplenes spørsmål om tegnene på Jesu gjenkomst i endetiden, så talte Jesus til dem om de siste dager. Han gjorde det klart at denne tiden ikke ville komme øyeblikkelig, men etter en tid med store utfordringer. Vår Herre advarte også mot de som kommer til å ta bort oppmerksomheten fra Jesus som er den eneste veien til frelse.

I Matt. 24:32-51 så taler Jesus om hva disiplene kan og ikke kan vite om fremtiden:

Lær en lignelse av fikentreet: Når det får sevje i grenene og skyter blad, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal også dere vite, når dere ser alt dette, at han er nær og står for døren. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Far. Vær forberedt! Som det var i Noahs dager, slik skal det være ved Menneskesønnens komme. For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, helt til den dagen Noah gikk inn i arken, og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal Menneskesønnens komme være. Da skal to menn være ute på markene; én blir tatt med, én blir igjen. To kvinner skal male sammen på kvernen; én blir tatt med, én blir igjen. Så våk da! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer. Men det skal dere vite: Dersom husherren visste når på natten tyven kom, ville han våke og ikke la ham bryte seg inn i huset. Derfor må også dere være forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det. Hvem er da den tro og kloke tjeneren som herren har satt over de andre tjenerne for å gi dem mat i rette tid? Lykkelig er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer tilbake! Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier. Men sett at dette er en dårlig tjener som sier til seg selv: Det varer lenge før min herre kommer, og så gir seg til å slå de andre tjenerne og spise og drikke sammen med drukkenbolter. Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner, og han skal hogge ham ned og la ham dele skjebne med hyklerne, der de gråter og skjærer tenner.
Matt. 24:32-51

Lignelsen om fikentreet lærer oss å forstå tiden for Jesu komme. Når vi ser alle disse tingene, så forstår vi at tiden nærmer seg. Men om den nøyaktige tiden sier Jesus at den kan vi ikke vite. Slik var det også på Noahs tid. Vi er sikre på at Noah forsto tiden for flommen, men ikke den nøyaktige dagen og timen:

Den dagen gikk Noah inn i arken, og sammen med ham sønnene Sem, Kam og Jafet, og hans kone og tre sønnekoner, og dessuten alle slags ville dyr, alle slags fe og alle slags kryp som det kryr av på jorden, alle slags fugler og alle dyr som har vinger å fly med. De kom inn i arken til Noah, to og to av alle skapninger som har livsånde i seg. Hann og hunn av alt som lever, kom inn til ham, slik Gud hadde sagt. Så lukket Herren døren etter ham. Nå flommet vannet over jorden i førti dager. Det steg og løftet arken, så den fløt opp fra jorden.
1. Mos. 7:13-17

Noah hadde brukt flere år på å bygge denne arken. Han visste at dommen over menneskene skulle komme, og at tiden nærmet seg. Men han visste ikke det eksakte tidspunktet. Når Noah fikk beskjed om å gå ombord i arken, så skjedde tingene fort. Flommen kom og de som hadde spottet Noah gjennom alle år hadde ingen mulighet til omvendelse. Dommen falt brått. Det samme vil være tilfelle i de siste tider, sier Bibelen. Det vil ikke være noen indikasjoner på at nå er tiden inne. To vil være ute på marken for å gjøre deres daglige rutine; èn vil bli tatt med og en annen vil bli forlatt (Matt. 24:40-41).

Siden ingen kan vite dagen eller timen for Herrens andre komme, må menneskene på jorden være i en tilstand av årvåkenhet. Jesus illustrerer hans poeng gjennom et eksempel fra et innbrudd. Hvis eieren av huset hadde kjent den timen når innbruddet kom til å skje, så ville han naturligvis ha sørget for å forhindre det. Men han visste ikke timen – og trolig visste han heller ikke at det kom til å finne sted noe innbrudd i det hele tatt. Derfor ble han tatt på sengen og måtte lide tapet selv.


Lignelsen om de ti brudepikene

Det er flere ting vi må vurdere før vi forsøker å tolke denne lignelsen. Først må vi erkjenne at dette er en lignelse hvor mange detaljer utelatt. Hvor kommer brudgommen fra? Hvor venter jomfruene? Hva vil skje der? Hvilken rolle spiller lampene i denne seremonien og feiringen? Og hvor er bruden? Hun er nemlig aldri nevnt. Det er åpenbart at det er brudgommen som er sentral i denne historien.

For det andre kan vi ikke se at lignelsen beskriver et typisk bryllup. Jeg tviler på at brudgommen ville ekskludere brudepiker for å glemme å ta med olje til lampene sine. Jeg tviler på at de som ankommer sent, som fem av brudepikene gjorde, vil bli nektet adgang til feiringen. Dette synes å være en ganske spesiell situasjon, og ikke et typisk bryllup. Dermed vil ikke informasjon om datidens bryllupsfeiringer være til nytte for oss, og vi kan dermed se bort ifra eksterne kilder i denne sammenhengen.

For det tredje må vi sette bort våre antakelser om bryllup, brudepiker og lamper fra vår tid. Nærmere bestemt, vi må ikke tenke på disse lampene i termer som er kjent for oss. Ordet som brukes for lampe her (λαμπάδας) er ikke den vanlige betegnelsen for lampe i Matteus, eller i Det nye testamente. Den brukes fem ganger i denne lignelsen om brudepikene i Matt. 25, en gang i Johannes 18:3, en gang i Apg 20:8, og to ganger i Åpenbaringsboken (4:5; 8:10). λαμπάδας er mer av en fakkel, en større og lysere lampe enn det som normalt brukes i et hus. I Johannes 18:3, var λαμπάδας fakkelen til dem som kom om natten for å arrestere Jesus nær Getsemane. Det var mange av disse større lampene i rommet der Paulus underviste i Apg 20:8 (og kanskje den ekstra varmen har bidratt til den unge mannens søvnighet og fatale fall).

Og for det fjerde, så må vi kvitte oss med den falske oppfatningen om at de fem uforstandige brudepikene gikk tom for olje. Teksten er klar på dette punktet; de fem uforstandige brudepikene hadde aldri noen olje med seg. Hvorfor ønsker vi å tro at de hadde noen olje med seg? Kanskje det er fordi vi leser at brudepikene hevdet at deres lamper var "gått ut" i vers 8 (her er det oversatt sluknet i den norske oversettelsen NT05). Ville de alle ha hatt sine brennende fakler til belysning på innsiden av huset der de alle ventet og sov? Ville det ikke være vanlig belysning på det stedet? Og hvorfor skulle alle fem miste lyset fra lampene akkurat da de var forberedte sine lamper?

Hvis de reiste i dagslys, ville ikke disse lampene være nødvendige på reisen til bryllupsstedet. Grunnen til at de kloke brudepikene brakte olje var fordi oljen ble oppbevart i flasker og fyllt på lampene ved behov. Det kan ha vært noen rester av olje på veken til de fem tomme lampene, som raskt brant ut, bare et øyeblikk etter å ha blitt tent. Dette vil forklare hvorfor alle fem faklene brant ut på samme tid.

Ikke bare er teksten klar om de uforstandige jomfruene som ikke bragte olje med seg, men det er også vanskelig å tolke lignelsen dersom de gikk tom for olje. Forskjellen mellom de fem kloke og de fem uforstandige brudepikene er frelsen. Disse fem uforstandige brudepikene var ikke frelst, og de kunne heller ikke gå tom for frelse. De var fortapt, og hadde aldri frelsen. De hadde aldri olje. De hadde bare tomme lamper.

Med disse tingene i tankene så la oss se nærmere på historien. Det var et bryllup, der ti unge brudepiker var invitert som deltakere. Det virker som om de på noen måte har blitt instruert til å ta med lamper. Alle de ti brudepikene brakte lampene sine, men kun fem av de brakte den nødvendige oljen også. De andre fem brudepikene blir rett og slett kalt uforstandige eller dumme. De må ha trodd at det holdt å ta med lampene, og forsto ikke at de også behøvde oljen. Dette forsto de først senere, når de kloke brudepikene tente sine lamper. De har alle ventet på at brudgommen skulle komme. Tiden gikk og mørket kom. Brudgommen brukte lengre tid enn forventet slik at alle de ti brudepikene sov før han ankom. Plutselig, ved midnatt, ropte noen ut at brudgommen nærmet seg. Alle de ti brudepikene ble vekket av dette ropet, og de begynte å forberede sine lamper. Behovet for disse lampene er nå spesielt tydelig (det er midnatt og bekmørkt ute). De fem uforstandige brudepikene måtte så be de fem kloke brudepikene om å dele sin olje, men deres anmodning ble avslått. Det var ikke det at de fem kloke brudepikene ikke brydde seg, men det var fordi det ikke ville være nok olje til alle ti lampene. De uforstandige brudepikene ble bedt om å gå kjøpe sin egen olje, noe de også gjorde. I mellomtiden dro imidlertid de fem kloke brudepikene til stedet hvor feiringen fant sted og dørene ble deretter lukket. Senere kom de fem uforstandige brudepikene med olje, men da var det for sent. Selv om de fem brudepikene ba, "Herre, Herre ...," ble de sendt bort med ordene: "Jeg kjenner ikke dere!"

Etterhvert som vi ønsker å vurdere tolkningen og anvendelsen av denne lignelsen, bør vi begynne med å observere at denne lignelsen bare er èn av flere lignelser i denne diskursen. Alle lignelser har med himmelriket å gjøre. Denne lignelsen, som alle de andre i denne delen, viser skillet mellom de troende og vantro, mellom de som skal komme inn i himlenes rike, og de som vil bli utestengt ved Kristi komme. Det er på denne tiden, når menneskene står foran Jesus Kristus, at deres tro blir kjent. Flere ganger i evangeliene, gjør Jesus det klart at det vil være noen overraskelser angående hvem som tilhører riket og hvem som ikke gjør det.


Fortolkningen

Det er interessant å merke seg at både de kloke og de uforstandige brudepikene var invitert til bryllupet. Slik var det ingen forskjell mellom dem. Den eneste forskjellen var nemlig oljen på lampen. Dette er et symbol på frelsen, og akkurat slik er det i dag også. Det er kun Jesus som skiller oss kristne fra de ikke-kristne i dag. Han er alt for oss!

Videre er det slik at alle de ti brudepikene sov ved brudgommens ankomst. Ingen av dem visste når han ville komme. Det var ikke slik at de kloke brudepikene jobbet iherdig, mens de uforstandige bare sov. Nei, alle sov. Inngangen til bryllupet var altså ikke basert på egne gjerninger.

De fem kloke brudepikene kunne heller ikke dele oljen med de uforstandige. Det er nemlig ingen inngangsbillett til himmelen via andres frelse. Frelsen er personlig, og denne lignelsen forteller oss at ethvert menneske må ta imot Jesus selv (se for eksempel 5. Mos. 24:16). De fem uforstandige brudepikene hadde mistet sjansen når brudgommen kom. Da var det for sent.

Denne lignelsen kan også gi oss en idè om at det vil finnes mennesker som tror at de er frelst, men som kanskje ikke er det? Det er ikke usannsynlig med tanke på for eksempel den norske statskirken. Hvor mange er det ikke som tror at de har blitt frelst ved barnedåpen – og lar det bli med det?

Lignelsen om brudepikene handler om oss mennesker. Den handler om de som ikke har tatt imot Jesus og de som har det. Hvilket valg har menneskene gjort før de dør? Det blir avgjørende for deres evighet. surprise


  1. Kl. 17:44 - 27.02.2011 Rune sier:

    HEI

    Viktige ting og stoppe opp ved, i den verden vi lever i no. ord til ettertanke.

    Mange av oss kjenner godt til at for å gå med Gud må vi mange ganger gå mot sjelens stemme, vår egens eller andres stemme.og la korset bringe ropet om å spare seg selv til taushet. er jeg da redd for Guds vilje. Man kan stille to spørsmål om Guds vilje.
    Liker vi Guds vilje. eller gjør du Guds vilje.Når Gud ber oss om noe hva er da våre spørsmål og argumenter som gjør at vi ikke alltid hører. er det sånn at vi skulle svart, jeg liker å gjøre din vilje. men mange ganger svarer vi, jeg liker ikke det du ber om.men i tilegg kan vi svare men du må ikke gi etter for mine krav, bare vent litt Herre så vil jeg gi etter for deg.

    Peter sin kjærlighet til Jesus var stor.
    når Jesus snakker om sin igjennkomst.i lukas 17 vers 34,35 den ene skal taes med og den andre lates tilbake. når den dagen kommer , må den som er oppe på taket og har sakene sine i Huset, ikke gå ne og hente dem, og den som er ute på markene, må ikke vende hjem,, Tenk på lots kone.Hvorfor skal vi tenke på Henne, det eneste grunnen til det er at den som søker å frelse sitt liv skal miste det, og den som mister det skal berge det. hvis jeg ikke tar feil så er dette det eneste stedet i det nye testamentet som taler om vår reakshon når basunen lyder til oppbrud, Vi kan tenke at når meneske sønnen kommer så samles vi automatisk med Ham på grunn av det vi har lest i 1 korinterbrv.15,51,52 vi skal ikke sovne inn men vi skal alle forvandles.men uahavhengig av diss versene.bør vi stoppe opp og tenke, for lukas understreker kraftig dette at den ene taes med opp og den andre blir latt tilbake.Det hele er avhengig av vår reaksjon på ropet, for mange er kalt men få er de som kommer med.på den bagrunn oppfordres vi alle til å gjøre oss rede.det er klart når annrope lyder vil vi ikke få noen siste sjanse, uavhengig av vår tidligere vandring med Herren, nei i dette øyeblikk skal vi bli klar over hva som er vårt hjerte sanne skatt.er det Herren selv som er vår skatt, kommer vi ikke til å se oss tilbake.det er dette tilbake blikket som kommer til å avgjøre alt sammen, det er så lett av og bli opptatt av Gud gaver enn av giveren. ja endda mer av Guds verk enn av Gud selv.DET SOM VI HOLDER PÅ MED I HUSET, OG SOM VI ER SÅ GLAD I KAN VÆRE NOK TIL Å HOLDE OSS TILBAKE, DET BLIR SOM TELPLUGGER SOM HOLDER OSS FAST TIL JORDEN.

    DET HELE ER ET SPØRSMÅL OM VI LEVER I åNDEN ELLER OM DET ER SJELEN BEHERSKER OSS. I lukas skildre sjelslivet der det er opptatt med de jordiske ting, legg merke til at det ikke er snakk om noe syndigt, Herren omtaler bare og gifte seg.plante, spise,selge, alt er helt vanlig og respektabeltog kan ikke i seg selv sies å være synd, men det som vil holde oss igjen er at man er opptatt av dette at man har hjertet sitt der.veien ut av denne farlige situvasjonen er at man mister sin sjel. DU KAN TENKE DEG DET BILDET PÅ STRANDEN DER DISIPLENE ER UTE OG FISKER, DER DE VAR TILBAKE TIL SITT VANLIGE ARBEID.DA JESUS HADDE BLITT OPPREIST I FRA GRAVEN, STO DER OG SÅUTOVER MOT BÅTEN.dA PETER FÅR ØYE PÅ JESUS.SELV OM HAN ER SAMMEN MED DE ANDR OG VAR TILBAKE MED SITT TIDLIGERE ARBEID, TENKTE HAN IKKE ET ØYEBLIKK PÅ BÅTENIKKE EN GANG PÅ GARNET SOM VAR BLITT FULLT AV FISK, PÅ EN MIRALULØS VIS.dA HAN HØRTE JOHANNES ROPE GJENNKJENDENDE DET ER HERREN DA LESER VI AT HAN KASTE SEG I SJØEN FOR Å KOMME TIL jESUS, DETTER ER VIRKELIG FRIGJØRELE. dET AVGJØRENDE SPØRSMÅLET VIL ALLTID VÆRE HVOR ER MITT HJERTE NÅR BASUNEN LYDER.
    KORSET MÅ FÅ VIRKE I OSS SANN FRIGJØRLSE I ÅNDEN FRA ALT OG ALLE UTENOM HERREN SELV.

    TANKER TIL ETTER TANKE PÅ DE DAGLIGE TING VI OFTE ELSKER VELDIG HØYT OG ER MYE OPPTETT AV. jESUS SIER OGSÅ ELSKER DU DIM MOR HELLER FAR HØYERE ENN MEG ER DERE MEG IKKE VERD. Å VÆRE OPPTAT AV DENNE VERDENS RIKDOMER ,ER IKKE BILLETTEN TIL HIMMELEN. DETTE R VRAKGODS SOM IKKE FØRE TIL LIV.HER KOMMER DE TI JOMFRUER INN DER ALLE I UTGANGS PUNKTET ER KRISTENE TROENDE MENESKER, MEN FEM AV DE SOVNER OG FEM ER VÅKNE. DE FEM VÅKNE HAR HJERTET PÅ RETT PLASS.Å VÆRE ÅNDELIG VÅKEN ER VIKTIG.
    VILLE DELE DETTE DA VERDEN ER I EN TID MED MANGE FRISTELSER OG TING MAN ER FOR OPPTATT MED. Hvis ikke herren forkortet sin igjennkomst vill Han da finne troen.

    HA EN VELSIGNET DAG.

    MVH
    Rune

     

     

  2. Kl. 17:34 - 22.02.2011 Rune sier:

    Hei

    Det eneste som skiller oss bort fra Gud er synd.synden gjør det helt umuligt å ha Kontakt med Gud. det eneste Gud ikke kan leve i er synd.
    vi vet alle at vi må ha ren sammvittighet når vi må omgåes Gud. Hva betyr det så at vi har et renset hjerte fra en ond samvittighet.?når noen ting kommer i mellom meg og Gud, denne dårlige samvittigheten min minnet meg meg om alltid en barriere hadde reist seg mellom Ham og meg, men nå ved at blodet har fått utføre sin oppgave,har denne barrieren blitt fjernet, og det har Gud opplyst gjennom sitt ord.
    så da vet jeg at alle må ha ren samvittighet for å omgåes Gud, det er like viktig som å ha troen i sitt hjerte.Disse to tingene henger nøye sammen, og er helt avhengige av verandre, så snart samvitigheten blir bleknet svekkes troen, frimodigheten.og jeg forstår at jeg ikke kan møte Gud i en slik stilling.Så jeg vet no blodets betydningog verdi. Gud holder korte rengnskap med oss, og blodet er oss nær hver dag, hver time,og hvert minutt, blodet vil aldri miste sin kraft til å gi oss frimodighet innen for Gud. Da vil vår sammvitighet være ren for Gud, en samvitighet som ikke har kontakt med blodet, kan aldri være ren.
    Ikke lengere ha synder på samvitiheten er de virkelige ord vi leser hebrerene 10,2 Vi er renset fra ennhver synd, og vi kan virkelig sammen med paulus gjenta Davids ord salig er den mann som Herren ikke tiregner synd.rom 4,8.vår anklager kan ikke anklage oss for vi er under blodets kraft.Vi selv kan ikkeforandre på noe vi er. Gud kan. Gud vet at vi er syndere, Gud vet også at blodet er uten synd.vi har blodet som taler vår sak, hver gang vi faller så er blodet og nåden der.
    Men vi kan ikke løpe fra våre egne ugjerninger eller synder.lever vi synden så fører den til død.

    Man lever ikke lenger selv, men man lever i Jesus. Det nye livet i kristus viser oss at de gamle er borte, og det nye er blitt til. Hva vil det si, er loven og den gamle synden borte? Ja det er den. En man kom med synden (adam) en man døde med synden, sto opp med det nye livet. det er ingen fordømmelse i kristus. er synden borte fra våre liv for alltid, eller er vi fremdeles syndere? er loven borte for alltid? eller er loven der som en som pirke bort i vår sammvittighet.lever vi ånden eller i kjødet? den store forskjellen er at anklageren kan ikke komme og fodømme oss noe mer, for Jesus tok bort den synden, blodet som renset bort synden. det betyr ikke at vi ikke synder noe mer, for det gjør vi, men blodet taler vår sak framfor Herren. For loven er i dag bare en rette snor i livet, slik budene er.men må vi be om tilgivelse,for ting vi gjør som er galt? må vi innrømme at vi fremdeles er syndere? det er det stor spørsmålet.Hvis vi ikke innser at vi fremdeles er syndere, så lever vi fremdeles i synden. vi er svake og skrøpelige mensker. men vi er ikke slave under verken synden eller loven, selv om vi innrømmer at vi fremdeles er syndige menesker, for det er jo ingen fordømmelse i Jesus.blodets rensende kraft har sørget for dette. Guds nde er stor.

    Ha en fin dag

     

     

     

     

    mvh
    Rune

  3. Kl. 01:59 - 19.01.2011 Peter sier:

    Hei Olene!

    Rom. 6:1-11 tolker jeg som en beskrivelse av den nye skapningen. Gud lovte oss at han skulle ta ut vårt gamle steinhjerte og gi oss et nytt kjøtthjerte hvor hans bud var skrevet ned. Det betyr at vi ønsker å gjøre hans vilje. Slik opplevde jeg også min frelse da jeg ikke lengre ønsket å leve helt som jeg gjorde tidligere.

    Med Moseloven så var det et tvangsaspekt. Du måtte gjøre slik den sa, ellers... Slik tvang fungerer bare delvis på kortvarig sikt og i det lange løp fungerer det overhodet ikke. Bibelen sier at det som gir synden kraft er nettopp loven.

    Det er tydelig at det var noe forvirring rundt dette ettersom Paulus tar dette opp. Hans hovedpoeng, etter min mening, er at den nye skapningen motiverer til et nytt liv. Om man som frelst havner utpå det ene og det andre, så vil man ikke ha det godt med seg selv. Man vil til slutt returnere til det som er Guds vilje for det er da man har det best. Hele grunnen til dette ligger i den nye skapningen som virker på oss innenfra slik at vi (til slutt) gjør det som Gud har som ønske for oss.

    God bless wink

  4. Kl. 16:56 - 18.01.2011 Olene sier:

    Peter:
    Hei..

    Er enig i mye av det du skriver.
    Men jeg har et sprm:
    hva mener du om Rom 6,1-11?
    Takk.

  5. Kl. 00:03 - 10.01.2011 Rune sier:

    HEI PETER

    HVA FØRER SYNDEN TIL?

    Syndens ytterste konsekvens er død. Syndens lønn er døden sier Rom 6:23. I første omgang er det snakk om den åndelige død, men fysisk nedbrytning og død ligger også veldig nært. Gjennom et liv i aktiv synd, vil også kroppen nedbrytes. Noen synder er klart mer nedbrytende på kroppen og skaper sykdom enn andre. Men alle synder har den samme virkning på ditt åndelige liv.

    Salme 32:1-5 forteller veldig godt om en som tæres bort av synden, men som har opplevd Guds tilgivelse og renselse. Det er David som har gjort synd. Det han her gjort er at han har tatt en annen manns kone, riktig nok etter at mannen var død – men det var også David som hadde sørget for at han døde. Så vi kan godt si at det var en dobbelt synd. Så kommer profeten Natan å avslører for David hans synd. Da skriver David Salme 51 som er en bønn om tilgivelse. Han bekjenner sin synd og ber om Guds tilgivelse. Skap et rent hjerte i meg, Gud, gi meg en ny og stø ånd. Kast meg ikke bort fra ditt åsyn, ta ikke fra meg din Hellige Ånd. Gjør meg ren og fri fra skyld, og rens meg fra min synd”, ber David.

    Etterpå når han har fått svar på sin bønn, og Gud har tilgitt han, da skriver han Salme 32. Der står det i vers 1-5: “Salig er den som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult. Salig er det menneske som Herren ikke tilregner skyld, og som er uten svik i sin ånd. Så lenge jeg tidde, tærtes jeg bort, jeg stønnet dagen lang. For din hånd lå tungt på meg dag og natt. Min livskraft svant som i sommerens hete. Da bekjente jeg min synd for deg og dekket ikke over min skyld. Jeg sa: Nå vil jeg bekjenne mine synder for Herren. Du tok bort min syndeskyld.

    Vi ser hvordan synden plaget David. Det var så ille at han følte at han stønnet dagen lang. Han tærtes bort sier han. Livskraften forsvant. Det er nettopp hva synden gjør med oss. I begynnelsen merker vi ikke noe, men etter hvert brytes vi ned. Men så bekjente han sin synd – det er viktig. Vi må bekjenne syndene, da blir det som vers 11 sier: Gled dere i Herren. Bryt ut i jubel, dere rettferdige. Alle oppriktige, rop av fryd.

    VI GLEDER OSS OVER BLODETS RENSENDE KRAFT.

    MVH
    RUNE

  6. Kl. 16:21 - 09.01.2011 Rune sier:

    Hei Peter

     

     

    .12.7 At dere må lide, det tjener til å oppdra dere; for Gud behandler dere som barn. Finnes det en sønn som ikke blir tuktet av sin far? 8 Hvis dere ikke får tukt som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn. 9 Vi har hatt våre jordiske fedre som tuktet oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under ham som er åndenes Far, så vi kan vinne livet? 10 For fedrene tuktet oss bare en kort tid, slik de fant det for godt. Men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet. 11 All tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg enn til glede. Men siden gir den fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved de

     

    .joh.3.9 Den som er født av Gud, gjør ikke synd. For det Gud har sådd, blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud. 10 Slik viser det seg hvem som er Guds barn, og hvem som er djevelens barn: Den som ikke gjør det som er rett, og som ikke elsker sin bror, er ikke av Gud.

    Det betyr om du faller så gjør du opp din synd i det åpenlyse, gjennom anger som er ekte fra din samvittighet (Guds lov innskrevet i hjertet) og du bekjenner samtidig din synd.. Om du gjør dette vandrer du lyset og Guds sønns blod renser deg fra all synd/urenhet… Det som viser din ekthet er hva du gjør i det skjulte når ingen ser deg annet enn Gud. Om man også vandrer i lyset i det skulte da har man ett hjerte som er født av Gud, for han som ser i skjulte skal lønne deg i det skjulte..

    ef.5.8 En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! 9 Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. 10 Prøv hva som er til glede for Herren! 11 Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller! 12 Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne. 13 Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset, 14 og alt som kommer for dagen, er lys.

    Når det gjelder synd er det ulydighet mot Guds vilje, all synd er viljeorientert dvs. styrt av vår vilje, det betyr at om man synder så gjør man det med vitende vilje…Den oppriktig og ekte vil angre og be om tilgivelse, og kristi blod renser…Helliggjørelsens hensikt er å fjerne denne lysten til det onde som kommer fra den mennesklige natur (kjødet) Etterhver som faderens tukt begynner å virke vil man kjenne at lysten til det onde minker i takt med helliggjørelsen…etterhvert som denne skrider frem blir man mindre og mindre opptatt av seg selv.Om man når riktig langt, når man så langt som Paulus som i sin ekte ydmykhet sa.. Det eneste jeg vil rose meg av er min egen svakhet. Slik og bare slik vinner Jesus skikkelse gjennom våre liv.. Den som vandrer med Jesus må være villig å miste seg selv for å vinne livet..

    luk.9.23 Så sa han til alle: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. 24 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det. 25 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men mister seg selv og går til grunne? 26 For den som skammer seg over meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin og sin Fars og de hellige englers herlighet.                                                                

  7. Kl. 13:51 - 09.01.2011 Peter sier:

    Hei Rune! Hvordan vet du at du er moralsk eller åndelig sløv?

  8. Kl. 08:46 - 09.01.2011 Rune sier:

    Hei peter/ Morten

     

     

    Å være åndelig våkne er viktigere enn noen sinne, i det indre liv der lyset vårt der kilden til åndelig insikt og visdom kommer til sin rett.oljen på våre lamper må være glødeneI japansk zen buddhisme finnes det en fortelling om ein blind mann som hadde besøkt ein venn og fekk tilbud om å få med seg ein lampe på hjemmvegen. JEg treng ingen lampe”, sa han, “mørke eller lys gjør ingen forskjell for meg. Jeg veit at du ikke trenger lys for å finne veien, svarte vennen, men om du ikke har lys, kan noen løpe på deg. Så ta no denne lampen. Den blinde drog av gårde med lampen, men han hadde ikke gått langt før nokon sprang rett på han. Se deg for hvor du går, ropte han irritert til den fremende, “kan du ikke se denne lampen! Lyset ditt er brent ut, broder”, svarte den fremende. Frå Notto R Thelle Zen. Lyden av én hånd, Oslo 2001, s 57

    Zenlikninga minner oss om at det å holde sitt lys levende ikke berre handler om å berge vårt eget liv. Om vårt indre lys sloknaer, er det desto større fare for at vi også skader andre. Den samme innsikten hadde Jesus. Også han talte om åndeleg blindhet Kan vel ein blind lede en blind? Vil da ikke begge falle i grøfta? Lukas 6 39
    Alle Guds sendebud advarer oss om at vi kan bli åndeleg blinde, til skade for både oss selv og andre. Bilde av de som sovner i ventetida handler om det samme, nemleg at vi alle står i fare for å bli moralsk og åndeleg sløve, før vi veit ordet av det. Derfor formaner Jesus oss til våkent å halde rengnskap over vårt liv. På denne siste søndagen i kirkeåret, som blir kalla dommme søndagen, er det nerliggende å tenke på Henrik Ibsens ord å holde dommedag over oss sjøl, i ein dagelig strid med våre indre troll

    Å leve er — krig med trolle
    i hjertets og hjernens velv.
    Å digte, — det er å holde
    dommedag over seg selv (Frå samlinga Digte, 1871).

    Jesus skremmer oss, javel. Men livet selv er skremmede. Skremmende lett er det å bli troll istedenfor menneske. Skremmende er den nerliggande sjansen til å lure både seg selv og andre inn eit mørke som vi ikke finn ut av igjen. Skremmende lett er det å sovne, åndelig, moralsk og politisk. Skremmende lett er det å slokke sitt og andres blafrende lys.
    Umiddelbart verker det hjerteløst at de fem brudejentene som hadde tatt med seg ekstra olje til lampene sine ikke ville dele med de andre fem. Men kanskje må vi ta inn over oss at det faktisk finst noko i livet som vi ikke kan låne av andre. Det vi ikke kan låne av andre, er det indre lys. Alle er vi født med en indre flamme som har et lys i seg som er Gud i vår sjel. Slukker vi det lyset, kan vi kome til å miste vår sjel. hvordan skal vi da bli berget, om vi ikke lenger har lys i oss?
    Ingen av oss kan låne det indre lyset av andre. Vi må sjølve hegne om lyset og gi det luft til å puste i ved å åpne sinnet for Gud. Ingen av oss kan låne moralsk integritet eller åndeleg opplysning av andre. Vi må ha det, nå fram til det sjøl sjø.

  9. Kl. 21:24 - 07.11.2010 Rune sier:

    Hei

     

    Fant noe interesant som David wilkerson skrev om de lunkne og sammenlignet dem med lingnelsen om de ti jomfruer.

     

     

    Herren ryster nå vår nasjon. Og vi er i ferd med å se Jesajas profeti gå i oppfyllelse. Gud kommer til å handle med oss slik han gjorde med Sodoma og Gomorra, fordi "den unge setter seg opp mot den gamle, den æreløse mot den som er høyt aktet." (Jes 3:5).

    Snart vil Herrens rettferdige dom bli tydelig for alle, når han begynner å ta bort all velstand. Og mens "den dagen" nærmer seg, vil mange hevde å være viet til Kristus. Men de vil bare være knyttet til ham i navnet. Tragisk som det er, så tilhører de ham ikke i det hele tatt.

    Vi kommer også til å bli vitner til en utrolig scene fra Jesu liknelse: "Da det drog ut før brudgommen kom, slumret de alle inn og sov." (Matt 25:5). Alle jomfruene, både de uforstandige og de kloke, var i dyp søvn. Kristus beskriver en slumrende kirke like før sin gjenkomst. Han advarer hos Markus: "Våk derfor! For dere vet ikke når husets herre kommer, om det blir sent på kveld eller ved midnatt eller ved hanegal eller tidlig om morgenen - for at han ikke skal finne dere sovende når han plutselig kommer! Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!" (Mark 13:35-37).

    Jeg finner det vanskelig å forstå dette bildet fra Kristi liknelse. Hvordan kan disse kloke jomfruene være i søvn? Hvordan kan noen gudfryktig tjener, som så lenge har forberedt seg på Kristi gjenkomst, være i søvn når Herren nærmer seg?

    Det var da jeg begynte å se den tøffe sannheten i Jesu liknelse. Jeg husket på Kristi profeti om at i de siste dager, så skal et stort frafall finne sted i kirken. Så husket jeg på Paulus' formaning: "Og dette må vi gjøre, da vi kjenner tiden, at timen er inne da vi må våkne opp av søvne, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til troen." (Rom 13:11). Paulus' advarsel antyder at like før Jesus kommer tilbake, så vil en stor søvn falle over mange kristne. Selv de rettferdige vil stå i fare for å falle i søvn.

    Paulus advarte også: "Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. Se derfor til hvordan dere kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så dere kjøper den laglige tid, for dagene er onde." (Ef. 5:14-16). Apostelen bønnfaller: "Våkn opp dere hellige. Ikke vær sovende jomfruer. Vær kloke, og våkne for Herrens gjenkomst."

    Ta ikke feil når det gjelder hvem Paulus skriver til her. Han taler til "Guds etterfølgere ... hans elskede barn." (Ef 5:1). Han sier også: "La oss derfor ikke sove som de andre, men la oss våke og være edrue. De som sover, sover jo om natten. Og de som drikker seg drukne, er drukne om natten." (1.Tess 5:6-7).

    Mange troende vil bli prøvet gjennom denne store slumringstiden. Akkurat nå lever vi i en mørk tid, hvor midnatt nærmer seg raskt. Vår Herres gjenkomst er nærmere nå enn noensinne. Men når jeg ser meg omkring, så ser jeg mange troende som faller i dyp søvn. Denne søvnens ånd har virkelig overmannet mange i årenes løp.

    Forestill deg en mann som hevder å være en kristen. Denne mannen ber sjelden eller aldri. Men han tilbringer timevis foran TV-skjermen og ser på sportssendinger. Han har også tid til fritidsaktiviteter, jakt og fiske. Men han har absolutt ingen tid for Herren.

    Gud er barmhjertig mot denne mannen. Han velsigner ham, lar ham ha fremgang, sørger for hans familie. Men denne samme mannen som hevder at han elsker Kristus kan ikke engang tilbringe fem minutter på sine knær og si: "Takk, Herre." Han står i fare for å bli en kristen bare i navnet.

    Se så for deg en kvinne som sier at hun er en kristen. Hun tilbringer timevis i telefonen med venner. Han tar seg tid hver kveld til å se favorittprogrammet på TV. Og hun fordriver timevis med å lese. Allikevel har hun ingen tid for å være sammen med Jesus. Dersom hun ber, så er det bare tilfeldig, eller når en krise rammer familien. Men Herren opptar ikke hennes tanker. Hun står også i fare for å bli en kristen bare i navnet.

    Slike kristne er ikke forberedt på sin Herres tilbakekomst. For hver dag som går slukner deres lampe mer og mer. Det grunne forholdet de hadde til Jesus ebber sakte ut. Men Skriften advarer tydelig: "Hvordan skal vi da unnfly om vi ikke akter så stor en frelse?" (Hebr. 2:3).

    Hvorfor skulle Herren ønske sovende, lunkne, uinteresserte etterfølgere i himmelen sammen med seg? Hvorfor skulle han ønske å ha dem som skammer seg over ham her på jorden, som kjeder seg over det som har med Gud å gjøre, som ikke bryr seg det minste om kirken, om fellesskapet og fortrolig samfunn med Kristus? Vår hensikt i himmelen skal være å tilbe Herren og tjene ham for evig. Hvordan kan noen forvente å glede seg over evigheten der, dersom de ikke kan tolerere å vandre med Jesus her?

    Noen vil svare: "Ting vil bli annerledes når jeg dør. Jeg vil plutselig bli forvandlet. Herren vil i det øyeblikk gi meg et nytt hjerte. Da vil jeg ønske å tilbe ham."

    Mitt svar vil være, at døden forandrer ingenting. Du vil være kjent for det der oppe, som du er kjent for her nede. Og den karakter du eier her, vil være den samme karakter som kommer til å ha når du står for Herren. Dersom du er en TV-slave her, så vil du ha den samme karakter der. Dersom du dør som en halvhjertet troende, en kristen bare i navnet, så er det slik du vil fremstå på dommens dag.

    Bibelen sier at vi alle må stå for Kristi domstol. Når den tiden kommer, så vil Herren be oss om å gi en beretning om vårt liv. Han vil kreve å vite hvordan vi har tilbrakt vår tid. Hvordan vil du svare ham? Han registrerer alt du sier og gjør her nede. Du vil ikke være i stand til å nekte for noe når han åpner din himmelske dagbok. Vil hans bok avsløre at du knapt ofret ham en tanke?

    Du kan hevde: "Vel, jeg vet at Gud elsker meg."

    Jeg ville svare deg: "Han elsker deg virkelig. Og det vil være mange andre som deg på den dagen, som Herren elsker. Men han er også en rettferdighetens og dommens Gud. Det er grunnen til at hans folk i det Gamle Testamente døde i opprør i ødemarken, selv om Bibelen om og om igjen sier at Gud elsket dem. Faktum er, at de aldri tillot sine hjerter å bli forvandlet. Og mange går på den samme veien."

    Ikke misforstå. Gud elsker og lengter etter sitt angrende, men sovende folk. Alt han ønsker fra dem er et åpent hjerte som lytter til hans røst og en lidenskap etter å høre fra ham. Men selv etter å ha hørt advarsel etter advarsel, er det også mange sanne troende som ikke bryr seg om Herren og forsømmer frelsens gave. I min ånd hører jeg Jesus si om slike mennesker: "Ikke bare overser de meg. Og ikke bare har de lagt tilside all lidenskap for meg. De tenker ikke engang på meg. Jeg når ikke engang inn til dem lenger."

    Dersom jeg kunne uttrykke Herrens smerte, så ville jeg oppsummere det slik: Herren har sorg over mengder av mennesker som en gang var kloke jomfruer. En gang lengtet disse menneskene etter hans gjenkomst og forberedte seg flittig på å møte ham. De var vid våkne, deres hjerter var i brann, deres tanker og hjerter var fulle av lidenskap for Kristus. Men over tid har disse samme kloke jomfruene sakte begynt å vende seg bort fra ham. Etter en tid har de krysset en strek. Og nå har de blitt en av de uforstandige jomfruer som Jesus beskriver.

    Du kan hevde: "Jeg er ikke en av disse uforstandige jomfruene. Jeg innrømmer at jeg ikke er det ildfulle vitne som jeg en gang var for Jesus. Men jeg føler det ikke som om jeg har krysset en linje. Jeg har fremdeles kjærlighet for ham i mitt hjerte. Jeg leser min Bibel, jeg går trofast i kirken, og jeg er en hengiven ektefelle og forelder."

    Men har du fremdeles en lidenskap for Kristus? Hungrer og tørster du etter mer fortrolig samfunn med ham? Du bekjenner din kjærlighet for ham, men er det en kald eller lunken kjærlighet?

    Dersom du i sannhet er en klok jomfru, dersom du aldri har forlatt din intime kjærlighet for Jesus, se da på denne advarselen fra Ordspråkene: "Dovenskap senker en i dyp søvn, og den late skal sulte." (Ord. 19:15). Det kan være at du ikke ser på deg selv som doven, Men dovenskap er det rette ordet, for å beskrive den åndelige hengemyr mange kristne som en gang var i brann for Jesus, har havnet i.

    Dovenskap overmannet dem når de begynte å tillate dumme, kjødelige ting i livene sine som de aldri tidligere ville ha tillatt. Etter hvert som de henga seg til disse tingene, så lot de gradvis sin iver begynne å avta. Og snart skulket de unna sine tilegnede bønne og tilbedelses tider. Sakte ble de halvhjertede, lunkne troende. Og etter som tiden gikk falt de ned i en farlig søvn.

    Jeg spør deg, er du i ferd med å bli doven i din kjærlighet for Guds Ord? Kjøper du ikke lenger den rette tid, men kaster i stedet bort timevis på internett eller foran din TV? Ta da de klare advarslene fra Skriften i akt: Dersom du begynner å bli doven, og faller inn i åndelig søvn, så vil du til slutt krysse en linje som du aldri ville tro skulle skje. Og du vil kaste deg ut i selskap med de uforstandige jomfruene. Du vil bli overgitt til en dyp søvn. Og før du er klar over det, så vil flammen i din forberedelses lampe begynne å blafre og dø ut.

    Emnet som angår de sovende kristne har i mange år nå brent i min ånd. Jeg tror Gud virkelig taler dette samme budskapet til mange andre hyrder i dag, slik han gjorde det til sin profeter i gammel tid. Men mengder av Guds talsmenn har falt i søvn, akkurat slik fårene i deres varetekt har gjort det. Jesaja beskrev det som vi ser i dag, da han ropte ut: "Israels vektere er blinde alle sammen, de vet intet. Alle sammen er de stumme hunder, som ikke kan gjø. De ligger og drømmer og liker å sove." (Jes. 56:10).

    De uforstandige jomfruene var ikke tilstede ved bryllupsmåltidet. De var stengt helt ute. Jesu liknelse gir oss en tydelig sannhet, som vi må godta: Da Herren kom, var det bare de som var forberedt som fikk lov til å være sammen med ham.

    I følge liknelsen sies det at: "Midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!" (Matt. 25:6). Når jeg ser meg rundt i kirkelandskapet i dag, så ser jeg ikke bare late hyrder og sovende hellige. Jeg ser også fornøyelsessyke kristne som beveger seg hodestups og uten frykt inn i begjær av alle slag. Men på tross av all denne ondskapen og latskapen så har ikke Gud forlatt sitt folk. I stedet har han befalt sine trofaste hyrder å rope ut en advarsel. Og denne hellige rest av vaktmenn vil ikke bli brakt til taushet. På tross av at de blir spottet, hånet og latterliggjort, så roper disse tjenerne høyt ut budskapet som brenner i deres hjerter: "Det er nå midnatt. Og brudgommen kommer for å hente sin brud. Jesus vil snart stå ved døren. Kristne, vær rede til å møte din Herre."

    Her er ropet som lyder nå: "Vær derfor rede." Er du rede? Har du forberedt deg på å møte Jesus ansikt til ansikt?

    Men Bibelen forteller oss at det også vil lyde et annet rop. Vi hører ikke dette ropet ennå. Men snart vil vi det. Vil vi høre det når Gud nå begynner å bevege seg mektig for å få en frafallen verdens oppmerksomhet. Og vi vil høre det mens vi ser Jesu ord bli oppfylt for våre øyne: "Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes." (Luk. 21:26).

    Innerst inne så vet alle i denne nasjonen og over hele jorden at menneskeheten har nådd et kritisk punkt. Det er en indre kunnskap, en voksende anelse, om at denne verden ikke kan fortsette som den er. Noe overnaturlig må skje. Det må skje en inngripen fra det høye. Tegnene rundt oss peker alle på Herrens snarlige gjenkomst.

    Denne dagen er kommet enda tettere på oss. Og mens dette øyeblikket nærmer seg, vil mørke og uro øke på jorden. Grunnvollene til ethvert samfunn vil bli rystet inn til margen. Selv nå roper jøder over hele verden: "Vår Messias kommer endelig. Vi kan føle at han står for døren."

    Når øyeblikket for Herrens tilsynekomst endelig kommer, så vil dette ropet stige opp fra den sovende kirken: "Våre lamper har sluknet!" Det vil gå opp for mange at de ikke har det som trengs for å holde ut. De kalde og lunkne vil plutselig løpe omkring, desperate etter å ta igjen det tapte. De vil bønnfalle sine pastorer: "Hjelp meg, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er åndelig død. Vær så snill, fortell meg hvordan jeg kan takle dette." Men mange av disse pastorene vil være like forvirret og forskrekket som sine får.

    Jesus har allerede advart oss i sin liknelse: "Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen." (Matt 25:10). De kloke jomfruene hadde fortalt de uforstandige at de måtte gå å kjøpe olje selv. Og mens de uforstandige jomfruene var borte, kom brudgommen.

    Når det øyeblikket kommer vil vi ikke få tid til å utvikle Kristi karakter i vår sjel. Vi vil ikke få tid til å bygge opp åndelige ressurser. Og det kommer til å gå opp for de sovende at de ikke er forberedt. De vil rope ut i angst: "Jeg er tom, tørr. Jeg har kastet bort all min tid med å jage etter tomme ting. Jeg har kastet bort mitt liv fullstendig. Herren kommer, og jeg er ikke rede."

    Da brudgommen lukket døren, så sto de uforstandige jomfruene på utsiden og ropte: "Herre, herre, lukk opp for oss! Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke!" (Matt 25:11-12). Hvilken skremmende utsikt. På det tidspunktet kan ingenting mer sies. Ingen flere bønner kan bes. Herren vil erklære: "Døren er lukket."

    Her er beviset med Kristi egne ord, at bare virkelig frelste troende vil bli inkludert i hans brudestand. Alle som prøvde å holde fast på synd i denne verden, de som bare ønsket hans navn og ikke hans kjærlighet, vil bli holdt utenfor.

    De gode nyhetene er at det er fremdeles tid. Døren er fortsatt åpen. Og Herrens største ønske er å ha deg ved sin side ved Lammets bryllupsmåltid. Han elsker deg selv i din likegyldighet. Og dersom du er ærlig, så vil du si deg enig i hans Ord: "Ja, denne liknelsen beskriver meg. Jeg har blitt doven. Jeg ønsker ikke å bli en dårlig jomfru, og bare drive bort fra deg. Jeg ønsker å være rede når Herrens dag nærmer seg."

    Dersom du ønsker å være en klok jomfru er det to steg du må ta. Det er enkle steg, men de kan ikke utelates dersom du ønsker å bli inkludert blant de kloke jomfruene:

    1. Gjør Kristus til sentrum i ditt tankeliv. La Herren være i alle dine tanker. Når du våkner om morgenen, hvisk hans navn. Om kvelden når du legger deg, rop ut til ham i dine tanker og på dine knær.

    "For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd - gi akt på det!" (Fil. 4:8). La dette verset være grunnlaget for en enkel bønn gjennom hele dagen: "Jesus du er sann, rettferdig, ren, full av kjærlighet. Du er mine Gode Nyheter:"

    Paulus skriver: "Herren kjenner de vises tanker." (1.Kor. 3:20). Gud kjenner alle dine tanker. Han vet om hver gang du tenker på ham. Så gi ham alle dine takketanker.

    2. Be gjennom dagen: "Herre, ha barmhjertighet med meg, en synder." Denne enkle bønnen er oljen på din lampe. Å be den daglig er starten på forberedelsen til å møte Herren. Du sier til Gud: "Far, jeg er ikke verdig til å bli kalt med ditt navn. Jeg trenger din nåde. Det går opp for meg at jeg ikke er den jeg trodde jeg var. Jeg trodde jeg var et ganske bra menneske. Men, hvilken fattig godhet jeg enn måtte eie, så hjelper det meg ingenting. Det er alt som skitne filler i dine øyne. Jeg vet at jeg ikke kan frelses ved mine gode gjerninger. Jeg trenger din nåde. Jeg ydmyker meg nå derfor foran deg. Herre, ha barmhjertighet med meg, en synder."

    Da tolleren første gang ba denne bønnen, så sa Jesus om ham: "Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus." (Luk. 18:14). Med andre ord, her var en som Jesus ville åpne døren for.

    "Så skal og Kristus ... for ...annen gang bli åpenbaret, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på ham." (Hebr. 9:28). La meg stille deg et siste spørsmål: Venter du på hans gjenkomst? Lengter du etter å se ham?

    Omvend deg og bestem deg for å søke Jesus av hele ditt hjerte, all din sjel og av all din makt. Han lover at dersom du gjør det, så vil du være sikker på å finne ham. Han vil åpne enhver dør for deg.

     

     

  10. Kl. 12:02 - 06.11.2010 Rune sier:

     

    Hei

     

    Ville dele dette budskapet med dere. David Wilkerson er inne på noe vesentlig for våre liv.Det å eie jesus i sitt liv er det mest verdifulle man kan eie.så Han skrev dette.om lignelsene Jesus forkynte til oss. 

     

     

    Matteus forteller oss at Jesus talte til folkemengdene i lignelser: "Alt dette talte Jesus til folket i lignelser, og uten lignelser talte han ikke noe til dem, for at det skulle bli oppfylt som er sagt ved profeten: Jeg vil åpne min munn i lignelser, jeg vil fremsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt." (Matt 13:34-35).

    For mange av dagens kristne høres lignelsene veldig enkle ut. Men i følge Kristus inneholder hver lignelse en utrolig hemmelighet. Det finnes en skjult sannhet om Guds rike i alle lignelsene Jesus fortalte. Og denne sannheten kan bare oppdages av dem som søker etter den med iver.

    Mange troende skummer raskt gjennom lignelsene. De tror de lærer noe opplagt og leser raskt videre. Eller de forkaster meningen i en lignelse fordi de mener den ikke gjelder dem. I stedet vender de seg til Paulus' skrifter for å søke "dypere sannheter". De vil ha en teologi som er lagt tydelig ut for dem og tolket i detalj.

    Men jeg tenker på to lignelser Jesus fortalte sine disipler. Etter min mening inneholder disse lignelsene kanskje noen av de dypeste sannheter noen kristen kan få tak i:

    "Himlenes rike er likt en skatt som var skjult i en åker. En mann fant den, og gjemte den igjen. I sin glede gikk han så bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren. Atter er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte etter vakre perler. Da han så fant en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den." (Matt. 13:44-46).

    Du tenker kanskje: "Hva er det som er så skjult med disse sannhetene? Vi vet alle at Jesus er den verdifulle perlen, skatten skjult i åkeren. Det er ingen stor hemmelighet." Jeg sier deg, det finnes skjult manna i disse to lignelsene. Og bare en håndfull troende har oppdaget den. Hvorfor? De har aldri tatt seg tid til å grave slik mannen i denne lignelsen gravde. Disse to desperate skikkelsene – den gravende mannen og den utholdende kjøpmannen – gjør virkelig Jesu betydning klar for oss: Guds hemmeligheter må være ønsket mer enn noe annet i livet.

    Bibelen erklærer tydelig at de finnes hemmeligheter i Herren: "… denne hemmelighet som har vært skjult fra evige tider i Gud, han som skapte alt ved Jesus Kristus." (Ef 3:9). Disse hemmelighetene har vært ukjent fra verdens grunnvoll ble lagt. Men Matteus forteller oss at de er begravd i Jesu lignelser. Disse skjulte hemmelighetene har kraft til å sette kristne i frihet. Men få er villige til å betale den høye pris det er å oppdage dem.

    Nå vet vi alle at frelsens gave er gratis. Jesus betalte helt og fullt prisen for vår frelse, i all evighet. " … rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde …" (Rom 3:24). Videre inviterer han oss til å drikke av den evig strømmende kilden av hans nåde: "Og den som tørster … han får ta livets vann uforskyldt!" (Åp 22:17).

    Jeg var vitne til den gleden denne nåden fører med seg da jeg nylig talte i Italia. Tusener strømmet frem for å ta imot Jesus i de møtene. Disse menneskene gjentok ikke bare en synders bønn, men ba dypt og gråtende, bekjente synd og kalte på Herren. De ble frelst og befridd gratis av kraften i den Hellige Ånd.

    Men i sin lignelse om såmannen advarer Jesus om at ikke alle som bekjenner ham vil fortsette i troen. I følge lignelsen vil noe sæd (evangeliet) falle i god jord. Denne sæden vil slå rot, vokse og bære frukt. Men andre sæd vil falle på steingrunn og visne før de kan utvikle røtter. Og atter andre sæd vil falle på tornete mark og Satan vil raskt stjele det.

    Et forferdelig frafall overvinner masser av troende, spesielt i karismatiske kretser. Mange vender seg bort fra forkynnelse som overbeviser om synd og ryster sjelen for å søke lærere som behager deres kjød. De har blitt bedradd av det som Paulus kaller "et annet evangelium, en annen Jesus." Deres ører klør etter å høre undervisning fra pengefokuserte fremgangsforkynnere.

    Vi så dette skje under våre korstog i Europa. Italienske kristne fortalte oss om amerikanske evangelister som tømte folks lommer, hoppet om bord i sine private jetfly og sa: "Ciao, goodbye!"

    Men Jesus forutså alle disse tingene. Han så frem gjennom historien opp til vår tid, og forutsa alt som ville komme: forkastelsen av guddommelig tilrettevisning, fremveksten av et behagelig evangelium, den grunne undervisningen til dem som behager kjødet, og mengdenes frafall. Han advarte oss virkelig om at i de siste dager ville kjærligheten til mange troende avta. Engang så ivrige tjenere ville bli lunkne og til og med kalde. Og de ville vende Kristi dyrebare nåde til lidderlighet og vellyst. De ville forkynne om hans tilgivelse og velsignelse, uten noen kostnad for noen. Folk ville bli beroliget i sine synder. Og det ville bedrøve Herren så mye, at han sa han ville spy dem ut av sin munn.

    Dette er grunnen til at Jesus sammenkalte til en privattime med sin indre sirkel av disipler. Skriften sier: "Deretter lot han folket dra bort, og gikk inn i huset. Og hans disipler gikk til ham og sa: Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren." (Matt 13:36). Jesus ønsket å åpne sine etterfølgeres øyne for den dypere betydningen av sine lignelser. Han visste at de trengte sannheter som kunne bære dem gjennom tider med store forførelser.

    I dette lukkede møtet fortalte Jesus de to lignelsene jeg nevnte tidligere, om skatten i åkeren og den verdifulle perlen. Disse to lignelsene opptar bare tre vers i Bibelen. Men skjult i dem er Herrens hemmeligheter, som han sa hadde vært skjult fra verdens grunnvoll. Og de inneholder hans evige hensikter, som skal åpenbares for hans hengivne tjenere.

    Bare med et raskt studie, med bruk av bibelkommentarer, så er det mulig å grave frem gullklumper av sannhet fra disse lignelsene. Men det er ikke alt Skriften ber oss om å gjøre. Jesus beskriver en mann som graver desperat. Og dersom sannhetene om Guds rike er dypt begravd i Kristi lignelser, så må også vi grave ivrig for å finne åpenbaringen.

    Jeg spør deg: hvem er villig til å arbeide hardt for å finne disse hemmelighetene? Hvem vil vente tålmodig på at Herren skal åpenbare sine hemmeligheter for dem? Hvem vil holde ut med den Hellige Ånd lenge nok til å gripe fatt i hans livgivende sannheter?

    Jeg tror jeg har dvelt lenge nok over disse to lignelsene til å få et ymt om de sannheter som er skjult i dem: Jeg kan si dette om dem: de handler om det dyrebare i å eie Kristus. Mange kristne går gjennom livet tilfredse med nok tro til bare så vidt å klare seg. De ønsker bare så mye av Jesus at de kan komme seg til himmelen. De kan grave fram noen praktiske sannheter fra hans lignelser, men de finner aldri den livgivende sannheten som ligger skjult dypt i dem. I motsetning til dette sier disse to lignelsene at Kristi dyrebare sannheter bare blir funnet av dem som søker i hunger og hengivenhet. De som søker ham av hele sitt hjerte vil få sine øyene helt åpne for hemmelighetene til et liv i overflod.

    Jesus begynner disse to lignelsene med å si: "La meg fortelle dere hvordan himlenes rike er." Kristus taler ikke her om himmelen slik vi tenker på den, dette salige riket i Faderens herlighet. Nei, han taler om himmelriket på jorden. Han sier i hovedsak: "Her ser du hvordan du kan eie himmelens fylde i ditt hjerte, her og nå. Men la meg først fortelle deg hva det vil koste deg å oppnå det."

    Hvordan oppnår vi himmelen på jorden? De to lignelsene gjør det klart for oss: ved å eie Kristus i all hans fylde. Og det er en kostbar bestrebelse.

    "Himlenes rike er likt en skatt som var skjult i en åker. En mann fant den, og gjemte den igjen. I sin glede gikk han så bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren." (Matt. 13:44).

    Først ønsker jeg å spørre, hva står åkeren for her? Den uttrykker den kristnede verden. Det er hvert område hvor evangeliet har blitt forkynt og mottatt. Og kirken er selvfølgelig en del av denne åkeren. Det finnes en hjemlig misjonsmark og en utenlands misjonsmark. Og mannen som arbeidet på åkeren representerer enhver som tjener Jesus.

    Denne mannen hadde lært fra en pålitelig kilde at skatten var begravd et eller annet sted på denne åkeren. (Det er det samme i dag blir vi fortalt, for "i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede." (Kol 2:3).) Mens andre feltarbeidere arbeider halvhjertet, så begynner denne mannen å grave desperat. Han tilbringer timer, dager og uker i utholdende jakt på skatten.

    Hvem er denne mannen? Han representerer enhver hengiven tjener som har hørt hva profeten talte om Jesus: "Jeg vil åpne min munn i lignelser, jeg vil fremsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt." (Matt. 13:35). Denne mannen bryr seg ikke om hva andre tenker om ham. Og han har satt seg fore i sitt hjerte å grave opp Guds skjulte skatt. Og han vet at den eneste måten han kan finne den på er å søke den med alt han eier og har. Så han graver og graver, helt oppsatt på å finne den.

    Og hva er den skatten han søker etter? Det er den utrolige oppdagelsen at Kristus er alt han trenger. Hans skatt er å vite at all glede, ledelse og hensikt, ja selve himmelens skatter, er hans i Jesus. Det betyr ingenting hva slags prøvelser og vanskeligheter som møter ham. Han vet at i Kristus, så er han gitt alle ressurser. Jesus er hans alt i alle.

    Når denne mannen til slutt finner denne skatten, så gjør han en underlig ting: han skjuler den umiddelbart. "En mann fant den, og gjemte den igjen." (Matt. 13:44). Hva gjør han her? Hvorfor ville han skjule denne vidunderlige, nyoppdagede rikdommen?

    Vi finner en ledetråd i Paulus' vitnesbyrd. Apostelen forteller oss: "Men da han som utvalgte meg … og kalte meg ved sin nåde … besluttet å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham blant hedningene, da samrådde jeg meg ikke med kjød og blod. Heller ikke drog jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg. I stedet drog jeg … til Arabia." (Gal 1:15-17).

    Paulus hadde fått en utrolig åpenbaring av Kristus. Så hvorfor valgte han å holde det hemmelig? Det var fordi denne skatten var så totalt dyrebar for ham, kjærere for ham en noen annen ting. Du skjønner, Paulus hadde fastet for denne sannheten, bedt om den, søkt den med iver. Han tjente Gud med iver, som en fariseer, men uten kunnskap om sannheten (se Rom. 10:2). Og nå da han hadde funnet sannheten som var Kristus, så ville han ikke bli frarøvet den.

    Så Paulus dro ut i Arabias ørken for å skjule sin skatt. I hovedsak så "solgte han alt han eide, og kjøpte åkeren" (se Matt. 13:44). Paulus erklærte: "Jeg vil ikke at noe eller noen skal føre meg ut på et sidespor fra denne store sannheten jeg har funnet i Kristus. Jeg ønsker ikke å høre noen annens mening om det akkurat nå. Jeg må ha den for meg selv. Og jeg vil dele den med andre bare etter jeg har fattet den fulle herligheten i det jeg har funnet."

    Jeg ser for meg han som arbeidet på åkeren i denne lignelsen undre seg over skatten han fant. Med en gang han åpent kisten, så holdt han opp skatten, undersøkte den, frydet seg over den. Men umiddelbart følte han at å holde i den og stirre på den ikke var nok. Han sa til seg selv. "Jeg må ha dette." Jeg må eie den helt og fullt. Dersom jeg gjør det, så vil den bevare meg til min dødsdag."

    Paulus er et eksempel på dem som har oppdaget den uvurderlige skatten i en hjertets åpenbaring av Kristus. Han grov dypt, fant skatten, og ble overlykkelig av sin oppdagelse. Men han skjulte den dypt i sitt hjerte. Han sa: "Det er ikke nok for meg å bare beundre Jesus og undres over ham. Jeg trenger at han lever inne i meg. Jeg må ha ham som selve livet. Jeg trenger ikke mer teologi om Frelseren. Jeg har tilbrakt et liv med å studere læren. Mitt eneste fokus nå er å kjenne Kristus og eie ham. Jeg ønsker at Jesus skal leve gjennom meg, og at mitt gamle selv skal dø."

    Når Jesus sier at arbeideren på åkeren "solgte alt han eide", så er den greske betydningen å handle eller byttehandle. Dette antyder et bytte av varer eller tjenester uten hjelp av penger. Med andre ord, det som søkes kan ikke kjøpes for penger.

    Dette åpner opp enda videre for betydningen av lignelsen. Jesus sier: "Du kan ikke kjøpe åndelige ting med materielle ting." Paulus levde ut denne sannheten. Han eide ingenting annet enn klærne han hadde på kroppen, og kanskje noe teltmakerverktøy. Men her ser vi hva det kostet Paulus å få fatt i denne skatten: "Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld aktet som tap. Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus. " (Fil. 3:7-8).

    Faderen, vår Skaper, eier alle ting. Og han eide marken der skatten ble begravd. Dette betyr at han var den som begravde den der. Nå visste han at den mannen som gravde på åkeren var fattig. Rike menn trenger tross alt ikke å gjøre kroppsarbeid. Så denne landarbeideren måtte komme til eieren og kjøpslå om åkeren.

    Vi vet at vi ikke kan kjøpe åndelige ting med penger. Så hvordan er det mulig å kjøpe noe fra vår himmelske Far? Jesaja svarer: "Og dere som ingen penger har, kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk!" (Jes. 55:1). Med andre ord sier Gud: "Hva er det verd for deg? Men ikke tenk på penger. Snakk med meg om varer og tjenester."

    Opp gjennom århundrene har rike menn forsøkt å oppnå evig liv ved å gi opp sine rikdommer. De oppga slott, landeiendommer, rikdommer, store flokker med buskap, juveler og fine klær, alt i et forsøk på å vinne Kristus. De ble fattige, spiste magert og bar dyreskinn. Men Jesus ble ikke funnet av noen på dette viset.

    Jeg tror Paulus tilbrakte sine måneder i Arabia i byttehandel med sin Far. Jeg ser ham for meg mens han spør: "Herre, hvordan kan jeg eie Kristi fulle rikdommer? Hva kommer det til å koste?" Faderen svarer: "Det vil jeg fortelle deg Paulus. Gi meg all din selvrettferdighet. Så vil jeg gi deg Kristi rettferdighet. Gi meg alle dine gode gjerninger, alt ditt strev for å behage meg. Og jeg vil gi deg Kristi hellighet ved tro alene.

    "Gi meg alle dine målsetninger, ambisjoner, planer og håp. Jeg vil gi deg Kristus selv til å leve i deg og gjennom deg. Hans ønsker vil bli dine. Og du vil kjenne glede og lykke som ingen anstrengelser noensinne vil kunne gi deg.

    "Gi meg det beste av din tid. Gi meg all din tillit og fortrolighet, alle dine bekymringer. Da vil du vinne Kristus. Du vil eie hans visdom og intimitet, alt uten penger. Si meg Paulus, er det å vinne Kristus verdt alt dette for deg?"

    Paulus vant Kristus. Han kom ut fra ørkenen med denne skatten i sitt fulle eie. Nå kunne han vitne: "Den gamle Paulus er død. Og Kristus lever i meg. Alle mine ambisjoner er borte. Alt jeg tidligere ønsket å gjøre eller å bli har jeg lagt igjen i ørkenen. Jeg har funnet mitt livs skatt, og han er alt-tilstrekkelig for meg. Jesus er alt jeg noensinne vil trenge."

    Du kan spørre: "Hvor er det skjulte mysteriet i lignelsen om skatten? Hvilken hemmelighet er begravd her?" Paulus gir oss svaret: "Denne hemmelighet har vært skjult fra evighet av og gjennom alle slekter, nå er den blitt åpenbaret for hans hellige. For dem ville Gud kunngjøre hvor rik på herlighet denne hemmelighet er blant hedningefolkene, det er: Kristus i dere, håpet om herlighet." (Kol. 1:26-27).

    Kort sagt er hemmeligheten Kristus selv i deg. Selve himmelens skatt lever i deg og er eid av deg.

    "Atter er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte etter vakre perler. Da han så fant en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den." (Matt. 13:45-46).

    Hvem er kjøpmannen i denne lignelsen? Det greske ordet her beskriver ham som en reisende engros handelsmann. Denne kjøpmannen var også en som undersøkte eller testet varer. Med andre ord tjente han til livets opphold med å vurdere kostbare perler for deres kvalitet og verdi.

    Nå vet vi at Jesus er den verdifulle perlen som kjøpmannen finner. Han er veldig verdifull, av uvurderlig verdi, fordi kjøpmannen selger alle sine andre eiendeler for å vinne ham. Mitt spørsmål er, hvem var den opprinnelige eieren til denne verdifulle perlen? Og hvorfor var han villig til å kvitte seg med den?

    Jeg tror vi finner betydningen av perlen i Guds evige hensikter. Det er opplagt at perlen tilhørte Faderen. Han eide Kristus akkurat slik som en hvilken som helst far eier sin egen sønn. Jesus er virkelig Faderens mest verdsatte og aktede eiendel.

    Bare en ting ville få Faderen til å oppgi sin uvurderlige perle. Han gjorde det av kjærlighet. Han og hans Sønn gjorde en pakt før verdens skapelse. Og i denne pakten gikk Faderen med på å gi fra seg sin Sønn. Han ga ham opp som et offer, med den hensikt å frelse menneskeheten.

    Apostelen Peter henviser til den høye prisen på denne dyrebare gaven. Han taler om Kristi dyrebare blod, vår verdifulle perle. Men da øversteprestene vurderte denne perlen, verdsatte de ham bare til tretti sølvpenger. "Og de tok de tretti sølvpengene, den verdsattes verdi, ham som Israels barn lot verdsette" (Matt 27:9). Tenk over det: universets Gud har gjort denne dyrebare perlen tilgjengelig for alle. Allikevel satte disse mennene liten eller ingen pris på ham. Noen kalte ham til og med en falskner, en imitasjon.

    Jeg sier deg, Herren må sørge over å se hvor liten verdi hans folk setter på denne uvurderlige perlen. For noen er ikke Kristus mer enn en museumsgjenstand. Han er plassert under glass, ute av stand til å bli berørt eller håndtert. Folk besøker ham en gang i uken for å beundre ham eller prise ham. De stirrer på hans kors og undrer seg over hans offer og sier: "Hvilken skjønnhet. Hvilken utrolig herlighet." Men de tar aldri selv perlen i eie. De kjøpslår ikke med eieren og bestemmer seg for å eie den for enhver pris.

    Mine kjære, Gud har til hensikt at hans perle skal bli funnet av dem som er besatt av tanken på å eie ham. Det er som om han sier: "Min perle er bare tilgjengelig for dem som setter en uvurderlig pris på ham."

    Derfor representerer kjøpmannen i denne lignelsen en veldig liten gruppe troende i dag. Disse tjenerne har i Jesus funnet svaret på alle sine behov og hjertets rop. Han har blitt det sentrale fokus i deres liv. De har satt seg fore i sine hjerter å etterjage denne skatten med alt som i dem er. Og de vil få tak i ham, koste hva det koste vil.

    Husk at denne perlen var uvurderlig. Den kunne ikke kjøpes for noe pengebeløp. Det fantes ganske enkelt ikke nok sølv eller gull i verden til å tilsvare dens verdi. Og kjøpmannen visste dette. Han var klar over at han kunne tilbringe hele sitt liv med å samle rikdommer for å skaffe den tilveie, men alle hans forsøk ville være forgjeves.

    Jeg ser for meg kjøpmannen fortelle eieren: "Hør her, jeg må ha den perlen. Jeg vil gladelig byttehandle alle mitt livs tjenester med deg. Hva du enn ber meg om, så vil jeg gjøre det. Bare la meg få den." Faderen svarte ham kjærlig: "Gi meg ditt hjerte, det er prisen." Videre leser vi: "Da han så fant en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den." (Matt. 13:46).

    Denne kjøpmannen solgte selve sin sjel for perlen. Det kostet ham hans sjel, kropp og ånd: "alt han eide." Men eieren fortalte ham at han til gjengjeld ville få alt dette: "Ja, du vil være min tjener. Men du kommer til å være mye mer enn det for meg. Du skjønner, ved å gi meg ditt hjerte, så lar du meg adoptere deg. Jeg er i ferd med å gjøre deg til en del av min familie. Så vil du bli min arving. Det betyr at du vil eie denne perlen sammen med meg. Den vil være både min og din."

    Kristus er skattekisten i åkeren. Og i ham har jeg funnet alt som jeg noensinne vil trenge. For meg betyr det følgende:

    Ingen flere forsøk på å finne hensikten i tjenesten. Ikke mer jakt etter å finne oppfyllelse i familie eller venner. Ikke mer behov for å bygge noe for Gud, eller å lykkes, eller å føle seg brukbar. Ingen flere forsøk på å følge massene, eller prøve å bevise noe. Ingen flere forsøk på å prøve å behage mennesker. Ingen flere forsøk på å tenke eller fundere min vei ut av vanskeligheter.

    Jeg har funnet det jeg søkte etter. Min skatt, min perle er Kristus. Og alt eieren ber meg om er: "David, jeg elsker deg. La meg adoptere deg. Jeg har allerede skrevet under papirene med min egen Sønns blod. Du er nå medarving med ham til alt jeg eier."

    Jeg er fremdeles i ferd med å selge alt jeg eier. Jeg gir fremdeles Faderen av min tid, mine tanker, min vilje, mine planer. Men jeg vet at jeg bytter bort alt med en skatt. Jeg selger det bort for å kjøpe levende vann, livets brød, gledens og fredens melk og honning. Prisen for meg er min kjærlighet, min tillit, min tro på hans Ord.

    Hvilken byttehandel! Jeg gir opp min skitne filler av selvtillit og gode gjerninger. Og jeg legger tilside mine utslitte sko av strev. Jeg legger bak meg mine søvnløse netter på gatene med tvil og frykt. Og til gjengjeld blir jeg adoptert av en Konge.

    Kjære hellige, det er dette som skjer når du leter etter perlen, skatten, til du finner ham. Jesus tilbyr deg alt det han er. Han bringer deg glede, fred, retning, hellighet. Og han blir ditt alt: dine våkenetter, din søvn, din morgen, ettermiddag og kveld.

    Så hva er det verd for deg? Å vinne ham kan koste deg mer enn du er villig til å betale. Jeg tilrår deg: begynn å grave i dag.

     

    Ja skatte jakten er i gang, med iver i Guds ord kan forandre våre hjerter til å bli mere lik Jesus.

     

     

    MVH

    RUNE 

     

     

     

     

     

  11. Kl. 06:58 - 29.10.2010 Rune sier:

    Hei peter

     

     

    så en historie til sjøcool

     

    Leste en historie om ett ektepar, som begynte i det små, og var fattige fysisk, men rike på troen. Så startet de endel kristent arbeid. Men med tiden fikk de god økonomi pga bla god stilling i arbeidslivet, 2 biler og hus. Men menighetetslivet ble mer og mer fjernt. Han sendte penger i ny og ne til menigheten, men ble mer og mer opptatt av andre ting enn Herren.

    Kona ble bekymret, og begynte å be til Herren. Og en dag mannen kom hjem, ba hun ham å gå og søke Herren. Han syntes det var en fin ide, og mens han kjørte, så ba kona. Ute på veien, ett stykke fra huset, møtte mannen en liten ukjent jente på kanskje 7-8 år. Han tok henne opp og beroet henne med at han var en sånn snill mann, ikke slem så hun kunne trygt være med han (han var litt bekymret for at hun gikk der alene). Han spurte flere spørmål, men hun svarte merklig tilbake. Til slutt, snudde hun seg og så på han og sa “Du har ikke nok olje på lampen til å nå frem til himmelen”. Det traff hardt og han bøyde hodet over rattet. Da han så opp, var jente totalt forsvunnet i intet.

    Mannen omvendte seg, og kom hjem og fortalte historien. Så dro han til menigheten, og der omvendte bla pastoren også seg og de fikk ett møte med Herren.

    (historien er fortalt etter hukommelsen).

    Da jeg leste den historien, så var det som det traff meg i mitt innerste. En tanke slo meg, lampen var utholdehet. Mange av dagens “jomfruer”, har virkelig rotet seg bort i synden av fremmedskap. Dvs, de gjør kristne aktiviteter og er med på bønnemøter og masse annet, men pleier lite livet med Gud i ensomhet. Man på en måte mister Gud i alle aktivitetene. Gud blir fremmed. Og uten at de skjønner det, så glir de sakte og sikkert ut mot grensene Herren har satt, men uten våkenhet, så går de over i blindhet.

    I Lukas 5, også i forbindelse med at brugdommen blir tatt fra dem og de da skal faste, sier Jesus:

    “«Ingen river et stykke av et nytt klesplagg for å lappe et gammelt. For da rives jo det nye klesplagget i stykker, og lappen fra det nye passer ikke til det gamle. 37 Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil den nye vinen sprenge sekkene, vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt. 38 Nei, ny vin må fylles i nye skinnsekker. 39 Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny. Han vil si at den gamle er best.»

    Jeg har ofte lurt på fullheten av dette Ordet. Og jeg tenkte på undervisningen fra Johnny Foglander (før Carlsson) som sa at når sekkebeholderene ble tørre på den tiden, så vrengte de dem, og oljet dem, så de fikk igjen elastiteten. Så kunne de bruke dem på nytt. Nå er dette mange år siden jeg hørte dette, så du får tilgi meg om jeg ikke referer helt korrekt.

    Om jeg da tenker rett, så burde man oljes på innsiden, med jevne mellomrom for at man kan kunne holde på vinen, dvs DHÅ må kunne fornye deg med jevne mellomrom, for at du ikke skal ødelegge beholderen, som er ditt hjerte, og for at vinen forsvinner til intet.

    Fornyelsen er det ingen 1,2 og 3 steg til, som noen elsker å forkynne, men heller ett intimt fellesskap med Ånden og Hans Ord. Og utav ditt samkvem med Faderen, så fødes det også lydighet og gode frukter.

    Omvendelse er rett og slett å vende tankene mot Jesus, og helst når du er alene og ingen andre en Gud ser deg. Man snakker med Herren når man kjører bil, når man skal noe, eller når man bekymrer seg, etc. Man pleier livet gjennom å ha nærhet og fellesskap med Ånden, og det blir noe spesielt som bare dere 2 har. Det betyr dermed ikke at fellesskap med andre troende ikke er viktig, tvertom, men det må begynne i rett ende.

    Det finnes tider hvor Ånden tar bort alt du støtter deg til, og du blir som Moses i ørkenen, bare deg og Han. Og utav det tørre synbare livet (som virker meningsløst for andre), så skaper Faderen noe i deg som er helt unikt. En sånn plan har Herren med hvert enkelt skapt individ, om man bare søker Ham.

    MVH

    RUNE

     

  12. Kl. 06:54 - 29.10.2010 RUNE sier:

    HEI PETER

    Dette forteller faktisk en historie som kunne ha hendt når som helst i en landsby i Palestina, kanskje også i dag. Et bryllup var en stor begivenhet. Poenget i denne fortellingen ligger i en jødisk skikk som er ganske fjern fra vår. Når et par giftet seg, reiste de ikke bort på bryllupsreise. De ble hjemme. I en uke holdt de åpent hus.

    Dr.J.Alexander Findlay fortalte engang om hva han selv så i Palestina:

    ”Da vi nærmet oss porten til byen fikk jeg se ti unge piker som var muntert kledd og spilte på noen slags musikkinstrumenter, mens de danset bortover veien foran bilen vår. Da jeg spurte hva de holdt på med, svarte guiden vår at de skulle holde bruden med selskap til brudgommen kom. Jeg spurte om det var noen sjanse for å få se bryllupet, men han ristet på hodet og sa: det kan bli i kveld eller i morgen, eller om fjorten dager, ingen vet dette sikkert.

    Så fortsatte han å forklare at en av de tingene som ble gjort i et middelklassebryllup i Palestina, hvis en kunne få det til, var å ta bryllupsfølget på sengen. Se brudgommen kommer uventet, og iblant midt på natten. Og det kreves av han at han skal sende en mann gjennom gaten for å rope: ”Se! Brudgommen kommer!” Men dette kan skje når som helst. Så bryllupsfølget må være klar til å gå ut på gaten når som helst for å møte han, når han enn måtte velge å komme.

    Andre viktige punkter var at ingen fikk lov til å gå ut i gatene etter at det ble mørkt uten en tent lampe. Og også at så snart brudgommen endelig er kommet, og døren er blitt stengt, blir de som måtte komme sent til sermonien, ikke sluppet inn.

    Denne fortellingen har både en lokal betydning og en bredere og universiell betydning.

    Når det gjelder det umiddelbare, så var den rettet mot jødene. De var det utvalgte folket, hele deres historie burde ha vært en forbredelse for Guds sønns komme. De burde ha vært forberdet på det da han kom. I stedet var de fullstendig uforberedt, og ble derfor stengt ute.

    Når det gjelder den universelle advarselen, så advarer den oss om at det finnes visse ting som ikke kan skaffes i siste øyeblikk. Det er for sent å skaffe seg en egenskap, hvis en ikke allerede har den, når oppgaven står foran en. På lignende måte er det lett å la ting ligge så lenge at vi ikke lengre kan forberede oss på å møte Gud.

    Den siste advarselen som ligger i dette er at det finnes visse ting som ikke kan lånes. De uforstandige brudepikene fant det umulig å låne olje da de oppdaget at de trengte det. En mann kan ikke låne et forhold til Gud, han må eie det selv. En mann kan ikke låne en personlighet, han må bli ikledd den.

    Det er mange historier om denne lignelsen

     

     

    MVH

    RUNE

  13. Kl. 20:38 - 27.10.2010 Peter sier:

    Hei Rune!

    Talen er for lang til at jeg har tid til å høre den. Jeg er forøvrig klar over at mange mener dette, men det gjelder det motsatte også. Spørsmålet blir derfor hvordan man tolker skriften og hvilke hermeneutiske "nøkler" som benyttes.

    Til skriftstedet han leser innledningsvis vil jeg bare si at klippen som en kristen bygger sitt hus på er Kristus, og sanden er ens egne gjerninger. Vær derfor vis og bygg ditt liv på Kristus - og ha INGEN lit til dine egne gjerninger.

    Når det gjelder inngangen og veien til livet, så må du huske at Jesus var født under loven (Gal. 4:4-5). Han taler derfor til jødene, til de fortapte får av Israels hus. Under loven er inngangen til livet trang og veien smal - og få er de som klarer å leve et hellig liv. Men slik er det ikke i dag Rune smiley

  14. Kl. 17:27 - 27.10.2010 Rune sier:
  15. Kl. 17:22 - 27.10.2010 Rune sier:

    Hei Peter

     

     

    HØR HANS TALE JEG ER IKKE ALENE SOM MENER DET JEG MENER.

  16. Kl. 15:56 - 24.10.2010 Peter sier:

    Hei Rune!

    Ja - vi blir nok ikke enige vi to wink Men vi kan jo være venner for det laugh

    Ang. det du spør om på slutten, så har jeg forklart det nedenfor i en annen kommentar.

    En riktig god Jesus-dag ønskes deg og dine wink

  17. Kl. 15:05 - 24.10.2010 Rune sier:

    Hei Peter

     

    Jeg har  sagt det som ligger i mitt hjerte. og det som er talt er talt. intet mer eller mindre. Det mitt hjerte har vært fylt har jeg talt. ører som hører øyne som ser. og et hjerte som er åpen og motakelig for visdom der er velsignelsen stor. Jeg har stor frimodighet og er fri i Jesus kristus.Oljen som vi  Troende har må smøres vær dag

    Et eksempel som bare nevnes en gang I det nye testamentet går det klart fram at Demas var en dyktig og entustisk person, Han var sansyneligvis ung.og ikke belermet med familie ansvar,Paulus nevner han to ganger, som sitt reisefølge.og som en som utholder de samme prøvelsene som Paulus mens han hjeleper han og spre evangeliet. se KOL 4,14 OG FIL 1,24.

    En gang paulus ble fengslet på grunn av sin tro holdt demas seg i nærheten med fare for å selv og bli fengslet. denne gløden tok imidlertidlig slutt. i en av bibelens bitreste settninger sa paulus for demas har forlatt meg, fordi han fikk kjærlighet for denne nåværende verden 2 tim 4,10 etter dette hører vi ikke mere om han. Hva var det som skjedde  vi kan selfølgelig bare spekulere i dette. men på en eller annet tidspunkt må demas bestemt seg for at han fått nok av selvfornektelse. at det var på nyte livet og jage etter det som verden hadde og tilby.Paulus sier ikke han frasa seg troen sin eller ble umoralsk eller kurupt, for alt vi vet kan han ha dratt tilbake til menigheten sin og stolt fortalt om alle opplevelsene han hadde med Paulus.men på en eller annen måte har han priotert annderledes , og denne verdens ting ble viktigere for han enn jesu sak jeg lurer på om han var i det hele tatt klar over dette .Desverre ender mange kristne  følge demas sin veiofte uten å være klar over det. oljen sluknet lyset ssluknet , de har overgitt seg til Jesus.og en stund er han i sentret i livene deres, gradevis blir imederltidlig  Jesus skjøvet til sideog andre ting tar hans rettmessige plass.opptat av dagligdagse rutiner og presset fra denne verdens verdier.blir de som i Jesu berettning som først tar i mot Guds ord med glede men denne verdens bekymringer, rikdom, bedrag og lystene etter at alt annet kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt mark 4,19.

    Hadde bare lyst til å dele dette, i vår avslutning på dette evnet. Hvorfor sier Jesus at han vil spy lunkne ut av sin munn???

     

     

    MVH

    RUNE

  18. Kl. 14:19 - 24.10.2010 Peter sier:

    Vi blir nok ikke enige Rune,

    jeg mener at du koker suppe med to ingridienser som ikke passer sammen. Når det gjelder betydningen av parthenos (παρθένοις) som er oversatt jomfruer, så kan det også bety brudepiker - slik også oversatt i enkelte norske og engelske oversettelser. Om du ønsker å bruke bildet med jomfruene, så ble de jo også kalt dette idet de ble nektet adgang til festen - og det kan jo ikke stemme?

    I tillegg må du lese disse lignelsene i lys av det som står i Matt. 24:37ff. Slik som det var i Noahs dager, skal det være ved Jesu komme. På Noahs dager var det de urettferdige som fikk dommen, men de rettferdige ble berget.

    Jeg tror ikke vi blir enige. Vi har to forskjellige tolkninger på skriftstedene. Personlig mener jeg din hermeneutikk (fortolkningslære) ikke holder mål (mener ikke å være stygg altså wink). Den nye pakt kalles nådens tidsalder og alt må leses i lys av at Jesus døde for deg mens du ennå var synder og renset deg for dine synder en gang for alle. Din rettferdighet baserer seg ene og alene på Jesus Kristus og ikke deg selv. Så er det en annen ting at synd skaper problemer for synderen og kanskje omgivelsene også. Bibelen sier at vi har lovt til alt, men det er ikke alt som gagner. Vi har lovt til alt, men vi skal ikke la noe få makt over oss.

    Full frihet for den kristne er det som hjelper den å bli kvitt synden i livet. For Ånden gjør levende. Tvang vil gjøre at du mislykkes. Bokstaven slår ihjel.

  19. Kl. 11:05 - 24.10.2010 RUNE sier:

    Hei peter

    Jeg ønsker ikke å synde for å få større nåde. Har du ikke kjønt at jeg ønsker å kaste et lys over dette problemet som tydelig ikke mange ser. mange sier de er troende, men er det ikke mange sier de er frelste men allikavel  ikke har vendt om i fra synden, de beskjenner ikke syndene sine.Dette er de lunkne troende som Jesus spyr ut av sin munn. Jeg taler om menesker i Troen. Det nye testamentet handler mye om dette evnet. Taler til menesker som har tatt i mot jesus.Det som kjenentenger troende menesker er å være lydige mot Guds ord. Hellig. bær frukter som gir liv fokus på jesus. Vet at mange kristne sliter og det er ikke de jeg snakker om, de snubler slik jeg gjør. Tror ikke de skjønner hva jeg mener. New age bevegelsen er jo et godt eksempel på dette og andre lignene karismatiske bevegelser.. de vil ha det øre klør etter. matrialisme, lykke god økonomi, frihet til å gjøre som de vil. tilbe i kirken, feste ute. Æ kan it forklare dette på en annen måte. Hvis du leser mitt siste innleg så vil du se at jeg fram provoserer for at du skal våkne av det jeg skriver. jeg sier hvis vi lever i en sånn frihet at vi kan gjøre sånn som vi vil uten konsekvenser, så er det jo et fruktfat for de lunkne kristene, derfor tok jeg fram et eksempel om å være utro mot konen. det er helt greit tenker en lunken kristen.Grunn til at jeg er så opphengt i dette er at jeg vet så utrolig mye om dette av egen erfarig. jeg levde i lunkenhet i 16 år. ble likegyldig ovenfor sannheten var økonomisk utro, løyg svindlet. jeg var troende. men brydde meg ikke hvilke liv, nei ingen liv var dette. til Gud vekte meg kraftigt opp for ltt over 2 år siden, vi må ikke sovne, nei vi må holde fokuset på rett plass.

    Jeg har ikke satt merkelapp på noen kristne. og mitt svar er klart et nei. jeg prøver å kaste et lys over denne verdens troende.Mange troende synder med viten og vilje, og sier til seg selv, ja det er jo enno en stund til Jesus kommer for å hente oss, så om jeg synder så får jeg jo tilgivelse for dette. det er uforstandige troende som sier dette. Det er mange av disse i denne verden. de visker i dørene og gjømmer seg bak det ytre skall og gjør ting i det skjulte som det er skam og snakke om. De legger ikke fram sannheten og beskjenner sine synder, dette r de farlige kristne, og de som satan har et  godtgrep om.

    Jesus i lignelsen med de ti jomfuer alle er hvite og rene i utgangspunktet. ellers hadde han ikke kalt dette lignelsen om de ti jomfruer. så han må tale om troende i denne sammenheng, det kan man se på andre linelser også 2 sover i samme seng en blir med opp. det er kun troende han snakker om, for den ene har blitt som verden, lunken. JESUS TALTE IKKE OM DE SOM VAR I VERDEN FORDI VAR JO KALDE OG HADDE INGEN TRO. DET VAR JO EN SELFØLGE AT DE IKKE BLE MED TIL HIMMELEN.

    Det jeg sier med dette, at hvis man har en så stor frihet i kristus, så kan det hende at de fem uforstandige som i utgangs punktet var frelst,  det er det jeg tror. levde i den friheten. og ble sløve og likegyldig i troen. mens de gikk på veien, og ble lunkne.

     

    Håper du ble klokere på dette, blir bare fortvila over at jeg ikke kan forklare dette annderledes

    Beklager peter. du er en tålmodig mann.

     

    MVH

    RUNE

  20. Kl. 10:12 - 24.10.2010 Peter sier:

    Hei Rune!

    Det som provoserer meg er at du setter merkelapper på andre troende. Forteller hvordan de er. Gud har sagt at vi skal konsentrere oss om oss selv. Det tror jeg er sunt.

    Jeg skrev ovenfor at du har et helt feil fokus. Hvorfor ønsker du å snakke om man kan synde så mye som man vil og få tilgivelse? Jeg vil heller spørre deg: Har du lyst til det? Hvis svaret er nei, så er jo problemet løst. I den nye pakt har Gud gjort en forandring i alle kristne slik at de ønsker å leve et liv til Guds ære.

    Likevel vil du finne at det finnes mange kristne som sliter med ett eller annet. Her skal vi være overbærende og barmhjertige. Så vil du se at ting forandrer seg i disse menneskenes liv også.

  21. Kl. 01:54 - 24.10.2010 RUNE sier:

    Hei peter

    DET VAR DETTE SVARET JEG BLE LITT PROVOSERT OVER.

    Kan man synde hvor mye man vil og si til seg selv ja ja jeg får jo tilgivelse for det uansett? Hva kalles en slik troende?
    Ja, det kan man. En slik troende kalles en troende. Men saken er at dette vitner om helt feil fokus. En troende har fått del i guddommelig natur, og personlig må jeg si at jeg merket en forandring i meg når jeg ble frelst. Man ønsker jo av hele hjertet å leve til ære for Jesus, men svaret på spørsmålet ditt er utvilsomt ja. Og synd skader deg forresten. Det er aldri bra for et menneske å synde - det går utover deg selv! Og det er Guds anliggende.

    Du sa at, ja det kan man.  Det er det en lunken gjør han gjør hva han vil og lever i begge leirene i troen og i løgnen. en slik troende lever ikke i samfunn med Gud. Jesus vil spy han ut av sin munn. jeg prøver virkelig å komme til bunns med dette, beklager at du blir oppbragt av dette, men jeg vil finne ut av dette. jeg vet jo jeg og at man ikke kan gå og være utro mot sin kone, men de lunkne troende tenker ikke slik. de har villfarelsens ånd i seg. så derfor er jeg sså siker på at de fem uforstandige er lunkne kristne. som har mistet fokuset på veien.

     

    MVH

    RUNE

     

  22. Kl. 00:39 - 24.10.2010 Peter sier:

    Hei Rune,

    jeg forstår ikke hvordan du kan komme til den konklusjonen som du gjør. Du kan jo faktisk ikke ha lest mine svar...? Jeg orker ikke å gjenta meg her, så jeg må neste be deg om å lese det jeg skrev en gang til for å se om du kommer til en annen konklusjon.

    Så til slutt: Jeg ønsker ikke å være utro min kone! Det har jeg slettes ikke lyst til. Jeg tenker overhodet ikke slik du gjør at nå kan jeg bare synde. Hvor får du slike tanker fra???

  23. Kl. 00:09 - 24.10.2010 Rune sier:

    Hei peter

     

     

    Jeg må si at svarene overrasket meg en smulesmiley Jeg for min del koser meg med gud, ikke noe stress. vi er frie  i sannheten. det som bekymrer meg er jo at dette minner meg litt om seksti tallets hippi språk der man virkelig tok steget helt ut frihet til å gjøre hva man vil. uten å tenke på konskvensene. alt var lov og alt ble man tilgitt for .men ta dette eksemplet man går og er utro mot sin kone og tenker ok dette er jo greit men ikke så greit for min kone eller Gud, men jeg greier ikke å motstå fristelsene ,så jeg gjør det vet jo at angeren kommer og man ber om tilgivelse. mm skal jeg da be Gud om tilgivelse eller min frue. mm et dilemma. nei jeg sier ikke noe til min frue men jeg ber Gud tilgi meg for mitt side sprang. det man ikke har godt av og vite får bare legges til side.- ja det er jo litt av noen frukt fat du serverer meg peter. dette hadde jeg ikk trodd. det å synde er ikke så alvårligt alikavel. jeg lyger litt no og da jeg stjeler litt no og da jeg horer litt no og da men selfølgelig så angrer jeg og ber om tilgivelse. ja liit barnslig måte og si dette på. men syntes dette var for godt til å være sant. merkelig nok har ikke flere blit frelst.hvis de skjønte at de kunne få en gratis bilett til himmelen uten at det de gjorde ellers fikk noe konsekvens. Man skal jo ikke spotte Gud og det er jo detter man spotter Gud ved å gjøre dette så åpentlyst. disse syndende altså.da er jo livet en fest og en glede resten av veien. får spise litt av godsakene og leve litt på kanten. man er jo frelst.. beklager at jeg er litt hånette. men jeg får ikke dette til å stemme æ peter. sorry e det bare æ som æ rar eller e det æ som ikke har kjønt det?

    Mvh

    rune

  24. Kl. 21:47 - 23.10.2010 Peter sier:

    Selvsagt kan jeg svare på spørsmålene dine selv om de var mange wink
     

    Kan man synde hvor mye man vil og si til seg selv ja ja jeg får jo tilgivelse for det uansett? Hva kalles en slik troende?
    Ja, det kan man. En slik troende kalles en troende. Men saken er at dette vitner om helt feil fokus. En troende har fått del i guddommelig natur, og personlig må jeg si at jeg merket en forandring i meg når jeg ble frelst. Man ønsker jo av hele hjertet å leve til ære for Jesus, men svaret på spørsmålet ditt er utvilsomt ja. Og synd skader deg forresten. Det er aldri bra for et menneske å synde - det går utover deg selv! Og det er Guds anliggende.

    Kan man leve i synd og samtidlig leve med jesus?
    Ja, det kan man. Alle kristne gjør det.

    kan man leve i lyset og i mørket?
    Nei, det går ikke. Men om du lever i mørket, så er du ikke en troende. En troende lever i lyset.

    Hva er en lunken kristen? hvorfor sier jesus at han skal spy den lunkne ut?
    Å være lunken er å blande to størrelser. Å være kald innebærer å stole på sine egne evner og gjerninger (altså Moselovens virke). Å være varm innebærer å stole på Jesus og hans gjerninger (altså nådens virke). Å være en lunken kristen innebærer derfor å blande disse to størrelsene; Moseloven og Kristus. Det er hykleri! Mange kristne er slik. De innbiller seg at de har alt i orden, at de er så prektige så. De riktig slår seg på brystet. Men det blir å stole på seg selv. Paulus sa at han roste seg av sine svakheter, og det vil jeg også gjøre. Husk at Guds kraft fullendes i svakhet.

    Hva menes med at man må irette sette en troende tre ganger hvis han ikke vender sg bort fra sin synd`? og så å forvise han?
    Denne er interessant. Hvorfor sier Jesus det han sier i v. 21-22 da (Matt. 18)? Jeg tror at en liten surdeig kan syre hele deigen. Det ønsker man jo ikke. Man ønsker ikke negativ påvirkning i menigheten. Men sannelig: Burde vi ikke hjelpe dem som sliter med problemer? I det eksemplet som du nevner, er jo problemet at den kristne ikke vil la seg irettesette - og da har man kanskje ikke noe valg enn å utstøte vedkommende? Uansett: Det vil ikke ha noen betydning for vedkommendes frelse.

    Hva betyr bær da frukt som svare til omvendelsen. hvis man ikke gjør det hva skjer da?
    Det går utover deg selv. Synd har konsekvenser for mennesket, men ikke for dets forhold til Gud. NB! Bildet med treet som bærer frukt er ikke tilfeldig. Treet som bærer frukt presser ikke frem frukten sin selv, den vokser helt naturlig ut fordi treet får næring. Vi får vår næring fra Kristus og da kommer frukten av seg selv.

    kan Gud pode oss inn i lvets tre? kan han hogge vekk vår gren?
    Du er allerede podet inn i livets tre som er Kristus. Og den eneste måten å bli hugget bort på er om du mister troen din på Jesus. Dette skriver Paulus om i forbindelse med temaet "jødene og de kristne i lys av Kristus".

    hvorfor kan han det? hvorfor har Gud en øks hvis det finnes lunkenhet?
    Jeg vet ikke helt om jeg skjønte dette spørsmålet.

  25. Kl. 20:45 - 23.10.2010 RUNE sier:

    Hei peter

     

    Har bare noen spørsmål til deg.cheeky

    Kan man synde hvor mye man vil og si til seg selv ja ja jeg får jo tilgivelse for det uansett?

    Hva kalles en slik troende?

    Kan man leve i synd og samtidlig leve med jesus?

    kan man leve i lyset og i mørket?

    Hva er en lunken kristen? hvorfor sier jesus at han skal spy den lunkne ut?

    Hva menes med at man må irette sette en troende tre ganger hvis han ikke vender sg bort fra sin synd`? og så å forvise han?

    Hva betyr bær da frukt som svare til omvendelsen. hvis man ikke gjør det hva skjer da?

    kan Gud pode oss inn i lvets tre? kan han hogge vekk vår gren?

    hvorfor kan han det? hvorfor har Gud en øks hvis det finnes lunkenhet?

    Mnage spørsmål dette Peter men håper du tar deg tid til å svare på dettesmiley

     

    MVH

    RUNE

     

  26. Kl. 20:16 - 23.10.2010 Peter sier:

    Hei igjen Rune smiley

    Som du selv sa tidligere: Vi blir nok ikke enige. Men jeg vil nå påstå at del aller fleste synder et menneske gjør er bevisst. Vi er jo ikke avsvimte når vi gjør våre feil?

    Jeg tror det er viktig å hvile i vandringen med Gud. Hvis ikke blir det bare stress og jag etter hellighet. I de miljøene hvor dette er spesielt viktig, så finner vi også de som har mange som faller utenfor. Det er fordi slikt fokus virker det motsatte av det som er hensikten. Hold fokuset på Jesus og glem alt hellighetsfokuset, så vil du se at ting begynner å forandre seg etterhvert.

    God bless wink

  27. Kl. 19:55 - 23.10.2010 Rune sier:

    Hei Peter

    Det er ikke det jeg sier. det er forskjell på de som mister synet og hørselen på veien, og en som tar sitt kors opp hver dag og blodet som det rensende kraft. jeg lever i frihet i kristus.men jeg lever ikke i beviste synder. jeg lever i nåden og livet i Kristus.Jeg lever i Ånd og sannhet.

    jeg snubler og falle på veien hele tiden men takk Gud for blodet og korset. men en som lever i synden kan ikke komme til himmelen før han har vendt seg bort i fra synden. bær da frukt som svare til omvendelsen. det er det det står. mange troende tenker om jeg synder no så får jeg tilgivelse for dette. det er feil tankegang og da er man på ville veier.Jeg snakker om en normal troende som lever med Jesus kan ikke synde. men en som lever i verden og med jesus har en fot i hver leir, og da er man lunken, kan ikke forklare dette annderledes æ sjøblush

    Beklager at jeg gjør meg så lite forstått og at jeg ikke greier å formidle så deres hjerter hører og forstår.jeg skriver bare det som har ligget på mitt hjerte. jeg føler mange ganger at jeg ikke skriver selv, men at det går i ord med Ånden .

     

    Mvh

    Rune

     

  28. Kl. 19:43 - 23.10.2010 Peter sier:

    Hei igjen Rune,

    nei - det ser ikke ut til at vi blir enige wink

    Problemet med din fortolkning er at da har vi alle tapt. Da blir ingen av oss frelst, for da er isåfall alle lunkne. Det er nemlig ingen som klarer å leve perfekt, ei heller etter at man har blitt frelst og har begynt vandringen med Gud.

  29. Kl. 19:09 - 23.10.2010 Rune sier:

    Hei Peter

     

    Vi blir vel ikke helt enige på dette punktet ser jegwink Men prøver å kaste et nytt lys over dette.

    sakenskjerne dreier seg om vers 8.der jeg tror at alle  er troende i utgangs punktet. men på veien så er det sånn at fruktene til de fem uforstandige forsvinner mer og mer, man gjødsler og gjødsler men det gir ingen næring til de fem uforstandige. de blir på en måte en vissen gren som har stått der en stund.  de faller i en lunken tilstand. og det kan ikke GUD AKSEPTERE. JESUS SIER AT HAN VIL SPY DE LUNKNE UT AV SIN MUNN, DET KAN IKKE VÆRE DE IKKE TROENDE HAN SNAKKER OM. FOR DE ER JO KALDE.

    FANT NOE I EFESERNE.

    ef.5.3 Hor, all slags urenhet og grådighet må det ikke engang være tale om hos dere. Slikt sømmer seg ikke for hellige. 4 Rå ord, tåpelig tale og grovt snakk er også upassende. Si heller takk til Gud! 5 For dere skal vite at ingen som driver hor, lever i urenhet eller er grådig, skal arve Kristi og Guds rike. Dette er jo avgudsdyrkelse. 6 LA INGEN NARRE DERE MED TOMME ORD! For slikt gjør at Guds vrede rammer de ulydige. 7 Gjør ikke felles sak med dem! 8 En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – ER DERE LYS. Lev da som lysets barn! 9 Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. 10 Prøv hva som er til glede for Herren! 11 Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller! 12 Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne. 13 Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset, 14 OG ALT SOM KOMMER FOR DAGEN, ER LYS.

    Altså her sier paulus at mørkets gjerning ikke bærer frukt..

    Jeg ønsker å peke litt på lys og mørke..
    Om du begår en synd som ingen andre enn deg ser og trives i denne, er ikke det å leve i mørke?
    om du begår en synd ingen ser andre enn deg og løfter denne opp slik den blir synlig, oppfyller du da ikke det Paulus sier om å leve i lyset?

    er det ikke det samme johannes sier?

    1.joh.1.5 Dette er budskapet vi har hørt av ham og forkynner for dere: Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham. 6 Sier vi at vi har fellesskap med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. 7 Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd.

    og det andre som jeg pekte på om de som i det skjulte levde uten å bekjenne sin synd ..

    v.8 Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 9 Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. 10 Sier vi at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.

    Lysets barn er ikke redd for å få lyskasteren på seg, for alt kommer for dagen er lys..

     

     

    Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller! 12 Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne

     

    HER BLIR DE TROENDE ADVART I MOT Å TA DEL I MØRKETS GJERNINGER OG DET SOM FOLK DRIVER MED I DET SKJULTE ER DET EN SKAM OG NEVNE. PAULUS TALTE STRENGT MOT MENIGHETENE SOM TOK NOE SNARVEIER OG LEVDE I SYND. MAN SKAL IRETTE SETTE EN BRODER  3 GANGER HVIS IKKE HAN LYTTER TIL DETTE SKAL VI FORVISE HAN BORT FRA OSS. SÅ LUKENHET ER VEL DET SOM ER MEST UTBREDT BLANT TROENDE I DAG. LIKEGYLDIGHET OG SLØVHET.

    KAN IKKE SE DET PÅ EN ANNEN MÅTE JEG PETER AT DET ER DE UFORSTANDIGE SOM ER DE LUNKNE TROENDE.

    BLESS

     

    MVH RUNEblush

  30. Kl. 00:25 - 23.10.2010 Peter sier:

    Hei igjen,

    her hopper du bukk over et viktig kritisk spørsmål til din tolkning. Husk at Jesus døde for deg mens du ennå var en synder. Hvor mye mer skal han ikke da gi oss alt i ham?!? Det blir et merkelig evangelium om lunkenhet da skal vende Jesus ifra deg...

  31. Kl. 00:20 - 23.10.2010 RUNE sier:

    Hei peter

    Trenger ikke være bekymret for min forståelse av sannheten. når jesus sier at han ikke kjenner dem. så er det selvsagt at det er en annen Ånd i de som ikke kom inn til himmelen, Den hellige Ånd var ikke i dem lengere da oljen var borte.begrunn av sin lunkenhet. til livet og sannheten. Jesus gjenkjenner ikke Ånden i meneske,

     

     

    MVH

    RUNE

  32. Kl. 00:05 - 23.10.2010 Peter sier:

    Hei igjen smiley

    Er nok ikke enig i at det går an å miste himmelbilletten... Og hvordan kan Jesu si til dem: "Jeg kjenner dere ikke!". Om de hadde vært frelst, så hadde jo Jesus kjent dem?

    Det er en farlig tolkning å tenke at det går an å miste frelsen. Du kan rett og slett skade psyken din. For hvordan kan du egentlig vite at du er på vei til himmelen? Da havner du i en usikker tilværelse. Hvor går liksom grensen?

    Dette er nemlig forskjellen mellom Jesus og religion. Kristendom handler bare om å tro på Jesus - gjør du det så er du frelst. Religion handler om hva vi mennesker skal gjøre for å tilfredsstille en gud. Alle religioner holder på med det.

  33. Kl. 23:30 - 22.10.2010 RUNE sier:

    Hei Peter

     

    Ja alle er uskyldige når de blir født på ny i Kristus, da er alt vasket rein,slik som jomfruene. alle hadde tatt i mot jesus i sitt hjerte. men fem av dem mistet fokuset. på livet. og mistet billetten til himmelen.

     

     

    mvh

    rune

  34. Kl. 23:15 - 22.10.2010 Peter sier:

    Anonym: Ifølge min tolkning, så er jeg blant de fem kloke smiley

    Det er påfallende hvilken tolkning du legger til grunn og ikke engang tenker over konsekvensene. Om du mener deg å ha rett, så er det altså ikke sikkert at du er på vei til himmelen. Er ikke det en fryktelig tanke?

  35. Kl. 23:14 - 22.10.2010 Peter sier:

    Rune: Alle mennesker er jo rene og uskyldige når de blir født smiley

  36. Kl. 22:16 - 22.10.2010 Anonymt sier:

    Hei Peter

     

    er du blant de fem? er du sikke på det?

  37. Kl. 22:12 - 22.10.2010 RUNE sier:

    Hei Peter

    Fikk en tanke, det var snakk om ti jomfruer, det vil si de var hellige og rene alle sammen,når de er hellige og rene så er de frelste i utgangs punktet ikke sant, derfor er dette lignelsen om troende menesker. for de alle er rene. en jomfru i denne verden har vært uten mann og er ren.

    Dette kan jo ikke misforståes peter de alle var hellige og rene for Herrenog hadde den hellige Ånd i seg. og alle var jo rene i begynnelsen men fem av dem mistet fokuset og uskyldheten mistet de da de bevegde seg ut i denne verden. og de ble skitnet til og oljen begynte og lekke ut og sløvheten ble dere vei. til Jesu kom for å hente sine utvalgte.

    Nye tanker kommer inn i hjertet og tar form.

     

     

    Mvh

    rune

  38. Kl. 22:04 - 22.10.2010 Peter sier:

    Til Anonym: Jeg antar at du mener at du selv er blant de fem kloke jomfruene da?

  39. Kl. 21:57 - 22.10.2010 Peter sier:

    Hei Rune!

    Vi er nok ikke enige i tolkningen av lignelsen. Jeg mener det er veldig klart at det må dreie seg om et bilde på både de frelste og ufrelste smiley

    En riktig velsigna kveld til deg og! smiley

  40. Kl. 21:37 - 22.10.2010 Anonymt sier:

    Hei

    Men la oss ser på lignelsen om de 10 jomfruer og se om vi kan forstå hva som blir underforstått:

    Ordet jomfru er oversatt fra det greske parthenos
    Det kan bety hva vi vanligvis bruker ordet til å bety i vår a man who has abstained from all uncleanness and whoredom attendant on idolatry, and so has kept his chastity.

    Det er klart at i sin tid alle de såkalte 10 jomfruer hadde mottatt, over tid, kunnskap om Guds mysterier  alle hadde et lys for å se i mørket.
    Oljen i lampene synes å være av særlig betydning og trolig symboliserer den salvede eller utvalgte og“ mottakere av Den Hellige Ånd?

    Tilgangen på olje trolig representere leveranser av Guds Hellige Ånd å“ The Spirit of Jesus Kristus. Den Hellige Ånd er kraftkilden som leder den enkelte mot et potensielt nytt åndelig liv og den tillater Guds karakter til å slå rot i vårt sinn og tillater oss å vokse og utvikle oss åndelig.

    Den kontinuerlige tilgangen på Guds Ånd er det som skiller den kloke fra den dårlige.
    De dårlige mottar ikke Ånden lenger og er derfor ikke klar, eller tilstrekkelig utviklet når Brudgommen kommer tilbake. Lignelsen om Såmannen (Matt.13:18-23) er også relevant til den om de 10 jomfruer.

    Dessverre 50% av disse symbolske jomfruer har, over tid, blitt lat og foretrekker de smigrende ord (Esaias. 30:10) og ikke det byrden ( som oppfattet av mange menneske) av å leve etter Guds lover. De har dannet sine egne religioner og kaller seg kristen å“ de ikke lenger har profeter og prester som vil, eller kan, forkynne det sanne Guds Ord. Den Hellige Ånd fortsetter ikke å flyte inn i disse menneskene, derav mangel på olje i lampene sine.
    Vi kunne kanskje sammenligne oljelamper med vår egen moderne elektriske lamper og“ hvis den ikke brukes, eller en feil utvikler seg, da vil flyten av elektrisk kraft stopper opp og lampen er ikke lenger i stand til å gjøre det arbeidet den ble utformet og laget for.
    Disse menneskene har en fast og oppriktig tro på seg selv som gode kristne men har glemt den egentlige betydningen av Guds ukentlige og årlige hellige dager og“ de har blitt lurt av de mennesker som skal lære dem sannheten av sine prester (Apost. gjern. 20:28-30; 1 Peter 5:2; Johann. 10:9-14). Hovedårsaken til at disse hellige dager skal være i det minst anerkjent hvert år er å holde folk i minne om hva det er at Gud prøver å oppnå på denne jorden, og vår del i Hans plan. Hvis disse dager ikke blir husket på regelmessig basis, så har vår menneskelige sinn en tendens til å glemme og Jeg er sikker på at vi allesammen er klar over skrøpeligheten av det menneskelige sinn og dets ofte dårlig hukommelsesevne i forbindelse med andre mer verdslige anliggender.

    Alle har ikke fått det samme fysiske eller åndelige evner, men det er forventet at vi bruke de evnene vi har på en måte som er forenlig med å tjene Gud og dermed være i tjeneste for våre medmennesker.

    Lignelsen om talentene viser oss en tjene som fikk en talent, men som hadde begrenset evner i forhold til de to andre tjenestemenn. Han var redd for å bruke den i tjeneste for sin Master og“ da ble talentet tatt fra ham sammen med sin Gud gitt begrensede evner er symbolsk av den Hellige Ånd i forbindelse med hans egen menneskelige ånd. Han endte opp symbolsk sett i en åndelig verre situasjon enn da han startet livet(tjenesten) (Matt.25:29)  les også 2 Peter 2:20-22

    Den såkalte dårlige jomfruer vil fortsatt være i en bedratt tilstand når Jesus Kristus kommer tilbake. Ved å prøve å overtale de fem kloke jomfruer å gi dem olje til lampene sine innrømme de i praksis at deres såkalte kristne tro var uten substans og fundament og Gud ledet ikke deres tro gjennom Den Hellige Ånd “ dermed ved Jesus tibakekomst skal han sier: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke.

    Ettersom de såkalte kloke jomfruer skal være Kristi Brud ved Hans tibakekomst da se det ut til at de blir gitt posisjoner av myndighet i det kommende Guds rike på jorden ved siden av Jesus Kristus. De posisjoner de skal arve er avhengig av hvor godt de har brukt evnene de har fått i dette livet. Jeg vil foreslå at de dårlige 50% kommer til å innse hvor godt de har blitt bedratt som symboliseres av deres forsøk i siste øyeblikk til å symbolsk kjøpe mer olje fra de falske selgere av falske åndelige mat?
    I vår tid finner vi at vi har ikke nok fingre og tær til å telle alle de mange formidlere av et evangelium som er fremmed for den forkynt av Jesus og hans apostler  alltid for en pris selvfølgelig. Mange av disse falske prester og kirkesamfunnet er ekstremt overbevisende (karismatisk)  se Matt.24:24

    Siden alle disse såkalte jomfruer potensielt forventes å være Kristi fremtidige brud vi må forventer at de har fulgt og levde etter læresetninger til Jesus Kristus som best de kunne?
    Hvis det er tilfelle så hvordan er det at Frelsen er oppgitt til å være gjennom jødene og“ de fleste av dem aksepterer ikke at Jesus Kristus var, og er, den profeterte Messias?

    Johan.4:22 I tilbeder det I ikke kjenner, vi tilbeder det vi kjenner; for frelsen kommer fra jødene;
    Setningen som˜kommer fra “ Strongs G1537 out of, from, by, away from

    Eller: Rom.1:16 For jeg skammer mig ikke ved evangeliet; for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker;

    Er det ikke så at Frelsen kommer fra jødene i forhold til det faktum at Jesus selv i kjødet ble født som jøde?

    Er det ikke jødene som har vært ekstremt forsiktig i å bevare GT for fremtidige generasjoner?

    The books of which give us the very foundation of Christs Ministry. The Laws, statutes and judgements without which Christs Ministry could not have been built.

    Jesus selv sa han kom ikke til å endre en stavelse i Det Gamle Testamente.
    Det GT er også en komprimert historie av Hans utvalgte folk, ikke kun jødene, med mange eksempler på Årsak og Virkning og“ som forklare oss konsekvensene av den rette veien og den feil veien.
    Grekerne fikk i oppgave å bevare NT “ Uten den, fortsettelsen av den sanne nytestamentlige kirke som“ ledet av Jesus Kristus gjennom Den Hellige Ånd kunne ikke har vært oppnådd.

    Frelse, som er en gave fra Gud Faderen, gjennom Hans Sønn Jesus Kristus er avhengig av hver enkeltes vilje til første overholde og etterleve Guds lover, som best de kan (GT gir oss, bl.a. grunnleggende kunnskaper om dette).
    For det andre, Jesus bekreftet og avklart det GT og med hjelp fra Hans apostler sikret at NT vil alltid være tilgjengelig for fremtidige generasjoner av de som er kalt.
    Derfor se det ut som at jøde først (den grunnleggende kunnskap som GT gir) etterfulgt av grekere (tillater oss å bygge videre og utvikle oss på det solide grunnlaget fra GT med hjelp av NT lære og Den Hellige Ånd“ som var, og er, bare generelt tilgjengelig for NT generasjoner), henviser oss til disse landene bidrag til Guds arbeid, og ikke en fysisk eller nasjonale trekk som fører til frelse?
    Dette er min personlig oppfatning om hva de ovennevnte versene egentlig sier.

    Men selv om en person har mottatt et kall betyr det ikke at denne personen vil fortsette å oppfylle sitt åndelige potensiale. Alle de 10 jomfruene har åpenbart vært kalt og mottatt grunnleggende åndelig kunnskap. Over tid korrupsjon, svik og åndelig latskap har sneket seg inn i livet til 50% av dem “ Den Hellige Ånd har forlatt dem og den har ikke vært brukt og derfor Jesus Kristus har ikke bruk for dem. Når vi har akseptert Kristus inn i vårt liv så har vi ikke lov til å vende tilbake til vår gamle verdslige måter å leve på.
    For å gjøre dette og så i siste liten be om fornyelse av Guds Ånd (som de 5 dårlig jomfruene) er ensbetydende med å be Jesus om å bli korsfestet på nytt og les igjen 2 Peter 2: 20-22

    Når det gjelder spørsmålet om hvorfor 10 jomfruer og ikke f.eks. 12, 8, eller 6, vil vi la det ligge til en annen gang.

    mvh

    Anonym

     

     

  41. Kl. 21:18 - 22.10.2010 Rune sier:

    Hei Peter

     

    Synes dette var en grei tolkning om lignelsen om de ti brude pikene. Men faktisk det eneste jeg er uenig om er  matt vers 8. Jeg mener at ojen som var den hellige Ånd begynte å slukne i deres hjerte, de begynte å vandre mere og mer i denne vereden  oljen var den hellige Ånd. alle de ti hadde den helige Ånd,  alle var troende menesker som levde på hver sin måte i denne verden. de fem som var brendende i ånden hadde nok olje, de fem som ikke hadde nok olje, likte å leve som om de ikke trodde Jesu igjenkomst var rundt hjørnet, de trodde gjerne at de hadde tid til å leve livet i verden, før jesus kom tilbake andre gang for hente de troende,   man kan ikke elske både Gud og mammon.lunkenhet er stikk ordet på de som mistet fokuset på jesu og Ånden sluknet i deres liv , men det var for sent når de opdaget dette.

    Endetiden de ti jomfruer.mens den foregående lignelse viser faren ved å miste den daglige forvetning av gjenkomsten ser vi her faren ved mangel på utholdenhet, der man mister fokuset, på veien under ventetiden om brudgommen gir seg tid. Den hovedtanke som Jesus vil ha fram i denne lignelsen,er at vi skal alltid våke og være rede til Jesu annet komme vers 13 er nøkkelordet for hele lignelsen. Forbredelse er nødvendigt, for tiden kommer da det ikke skal bli gitt flere annledninger. Lignelsen er ikke om årvåkenhet men forbredelse. Jesus sier også  bær da frukt som svarer til omvendelsen. fruktene i våre liv er en vesentlig faktor i våre troendes liv. der vi er blitt gitt visse talenter som vi må bruke. Det er betrodd gods. Et meneske står ansvarlig ovenfor Gud for det som er han betrodd. Jewsus sier det så klart VÅK DERFOR FOR DERE KJENNER IKKE DAGEN ELLER TIMEN. dETTE SIER HAN TIL TROENDE MENESKER. VI MÅ IKKE SOVNE PÅ VEIEN BLI SLØV OG MISTE FOKUSET PÅ JESUS. DA BLIR VI HOGD AV LIVETS TRE.

    Dette var min forklaring på dette.

    Ha en velsignet kveldsmiley

     

     

    mvh

    Rune

   (Om du ønsker varsel ved nye kommentarer)

Vennligst skriv inn denne sikkerhetskoden: poika499

Sikkerhetskode