Hva er evangeliet? (Del 3)
Da begynner vi på en meget spennende del av denne artikkelserien; nemlig evangeliets innhold. Hva er egentlig evangeliet og hva er innholdet? Det skal vi nå se nærmere på.
Innledningsvis kan vi slå fast at evangeliet favner vidt. Det går dypt og strekker seg langt. Det finnes intet menneske på jorden som ikke evangeliet gjelder for. Derfor kaller også Paulus evangeliet for Guds nådes evangelium. Eller evangeliet om Guds nåde. Og da har vi allerede noe å begynne med. Evangeliet dreier seg om nåde. Og bare nåde – ikke gjerninger...
Rettferdighet av tro
Etter at loven hadde feilet (Rom. 8:3, Hebr. 10:1-4), fordi den ikke oppnådde sin hensikt, da sendte Gud sin sønn. Jesus oppfylte lovens krav og bud til mennesket, og derfor skylder ikke menneskene loven noe lengre. Loven var et gjeldsbrev, men i dag er vi frigjort fra vår gjeld og skylden er betalt.
Gud fant en ny vei for oss ved at han opprettet en ny pakt. En pakt som er mye bedre enn den forrige, og som bygger på bedre løfter (Hebr. 8:6ff). I den nye pakt rettferdiggjøres vi ved tro, og ikke ved gjerninger. Og nettopp dette evangeliet skammet ikke Paulus seg over:
For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige av tro skal leve.
Rom. 1:16-17
Om dette gjelder frelsen, så gjelder det selvsagt også det kristne livet. Alt vi gjør bygger på nåde, og Gud skal ha æren:
For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.
Fil. 2:13
Derfor sier Bibelen at vi skal leve slik vi ble frelst. Grunnlaget for kristenlivet er slik vi ble frelst. Og hvordan ble vi frelst? Av nåde. Det er viktig for oss kristne å forstå at evangeliet er rent. Det er ikke blandet med noe annet. Vår velsignelse bygger ene og alene på Kristus. Og det er nok. Vi trenger ikke mer. Gud ønsker at vi skal leve av Ham, og ikke ha noe eget i tillegg. Vi er nemlig menigheten, som er Kristi hustru. Å holde seg til loven i tillegg til Kristus, er åndelig utroskap.
Evangeliets rettferdighet av tro er totalt annerledes enn den jødiske Moseloven. Vi søker ikke lengre å rettferdiggjøre oss selv ganske enkelt fordi vi ikke klarer det.
Men synden benyttet seg av budet og vakte all slags begjær i meg. For uten lov er synden død.
Rom. 7:8
Vi lever ikke kristenlivet utifra gjerninger, gjeld til Gud eller fordømmelse. Vi lever i nåde og frihet, og det er noe helt annet enn budene som så mange vil henge på vår nakke. Bibelen sier attpåtil at det som gir synden kraft er loven (1. Kor. 15:56). Det er virkelig noe å tenke på! En forkynnelse av bud og regler gir altså synden kraft i våre liv. Bibelen sier at bokstaven slår ihjel, men at det er Ånden som gjør levende (2. Kor. 3:6). Tragisk nok er det dessverre mange menigheter som forkynner bud og regler som om kristenlivet var en eneste religiøs reise. Hva er det isåfall som skiller oss fra andre religioner? Skillet ligger jo nettopp i at Jesus kom, Gud selv, kom! Det var ikke vi som skulle gjøre noe for frelsen, men han ville gjøre det. Vi klarer ikke å holde loven, det sier Bibelen klart og tydelig. Derfor velger vi en annen vei – å la Kristus leve kristenlivet for oss. Vi som er frelst begynner ikke med Moselovens krav og bud etter frelsen. Når vi innser at vi ikke kan bli frelst ved egne gjerninger (det gjør vel alle kristne?), så hvorfor skal vi gå inn gjerningsgaten etter at vi har tatt imot Kristus? Det gir ingen mening.
En rettferdiggjørelse av tro innebærer at vi kan leve som barn av Gud. Og akkurat som jordiske barn gleder seg over hver dag og ikke bekymrer seg for noe, ja slik kan også vi ha det. Vi kommer ikke til vår himmelske pappa med bekymret mine og hele verdens synder på våre skuldre. Nei, vi kommer i tillit til Ham. Selvsagt kan vi oppleve tøffe dager. Selvsagt kan vi ha utfordringer, men vår Gud er mektig til å hjelpe oss gjennom alle.
Evangeliet er budskapet om nye vilkår. Det er budskapet om en ny og bedre pakt. Det er budskapet om hvordan Gud ordnet sakene for oss, slik at vi kan leve som barn – frie og glade – og nyte Guds velbehag i fulle drag. Det er budskapet om full tillit til at Gud har erklært oss rettferdig ved troen på Jesus, og for resten av livet kan vi leve i den vissheten. Bot og bedring er gjort. Glem syndefokuset. Glem bot- og bedringstankegangen. Glem alle disse gjerningene du gjør fordi du tror du må. Vær som et barn, for du er hellig og feilfri i Guds øyne. Du er ren og rettferdig – himmelen verdig!
Dere er Guds utvalgte, helliget ogav ham.
Kol. 3:12a
Du er pappas gullgutt eller prinsesse 
Nyt dagen!
Hei Kristin!
Evangeliet skal være enkelt, men ikke alt i Bibelen er like enkelt å forstå. Det sa til og med apostelen Peter om Paulus' lære (2. Pet. 3:16).
For de som ønsker å komme til Gud er det to veier å gå. Den ene kalles Moseloven - og er for de som tror at de ved egne gjerninger kan få innpass i himmelen. Bibelen sier at dette ikke er mulig. Den andre veien er for de som har innsett at det ikke er mulig - himmelpasset gies bare gratis som en gave.
Troen er troen på Jesus. Så enkel er den. Om du har tro som et sennepsfrø <..> sa Jesus. Din tro holder, det trenger du ikke å tenke på. Hva drømmen din betydde (eller ev. ikke betydde) vet jeg ikke, men den hadde definitivt ingenting med din tro å gjøre...
Det med frihet fra loven er ganske enkelt. Du strever ikke etter å holde de ti bud fordi du vet at det ikke vil fungere. Men om du er frelst, så vil du gradvis gjøre det loven sier fordi Kristus virker det i deg. Du har bare falt ut av Guds nåde om du tror du blir rettferdiggjort av lovgjerninger (Gal. 5:4).
Du trenger ikke å stresse med din tro Kristin
Mye snakk om tro. Men hvordan vite når troen er akseptert av Gud? Trengs en personlig åpenbaring/ manifestasjon?
Gud har gjort alt klart for oss, det ligger bare der å venter på oss. Men ting skjer ikke automatisk av seg selv. Heb 4,2-3: Ordet ble ikke til nytte fordi det ble ikke knyttet sammen med tro.
Hvordan vite at troen er fullstendig? Jeg spør, og dere har sikkert fått spørsmålet mange ganger før. Men begrunnelsen for mine spørsmål er fordi det finnes så mange som sier de tror, men har de virkelig den rette troen? Ekte tro? Rom 2,28-29: Den som er jøde i det skjulte, og som har hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven. Denne har sin ros fra Gud. Altså det hjelper ikke å ha det i det ytre hvis du ikke har det i hjertet. Frelsen er enkel. Si ja til Jesus. Troen stikker dypere. Bibelen er vanskelig både å lese og lære. Sterke ord fra meg, men mange hyklere der ute.
Rom 10,17: Troen kommer fra forkjynnelsen som en hører, og forkynnelsen en hører kommer ved Kristi Ord.
Joh 8, 31-32: Den Hellige Ånd ledet meg til Ordet, og satte meg fri! Han vil alltid veilede deg til sannheten, og når du kjenner sannheten, vil den sette deg fri!
Man kan lese seg ihjel uten å forstå, og uten å tro. Jeg forstår, jeg tror! Men når vite helt sikkert at man har kommet i mål? Drømte i natt at jeg fikk beskjed: Kristin, du er snart der, men du har et lite stykke igjen. Hva betyr det? At jeg må lese mer? At troen min ikke er fullstendig?
Står mye i NT om tro. Rom 1, 16-17: Guds kraft til frelse for dem som tror. Matt 22, 37-39: De to største bud. Heb 11, 2-3: Tro er full tillit/ sikkerhet.
Så kommer forståelsen om nåden. Jeg lever i/ under nåden og følger evangeliet om Jesus Kristus. IKKE loven ( Moseloven). Den forstår jeg. MEN så kommer Gal 5, 4: Falt ut av nåden! Hjelp!
Får ikke jeg da akseptert min tro på Gud hvis jeg følger de 10 bud? Hvor enkelt er det da, når en har fått banket det inn med morsmelka og i oppveksten at du skal ikke stjele, du skal ikke lyve, du skal ikke ditt, du skal datt? Ikke vanskelig å ikke lyve, stjele osv. Det er ikke et alternativ i mitt liv, men de ligger i bakhodet mitt som en rettningslinje innenfor mine normer og verdier i livet. Dere har skrevet flere steder her inne om det der, og jeg forstår at ting tar tid. Må lære å forstå ting på nytt, på en ny måte. Det er greit. Men frem til det skjer, har jeg da ikke troen på Gud? Faller jeg da ut av Nåden om Guds rettferdighet og herlighet? Hvordan vite?
I mellomtiden fortsetter jeg å lese. Gir meg ikke så lett!
Fra alvor til spøk. I Donald er det enkelt. Der kommer det frem en lyspære som lyser. PLING, der var den!! Fin side dere har her, gutter!!
" Helliggjørelse er derimot en pågående prosess, men den har ingen betydning for vår frelse. Selv om det går skeis med enkelte kristne, er de likevel frelste." Dette var jo gode nyheter Peter.:) Når det gjelder gjerninger, så tror jeg at mange kristene går feil ved at de velger å gjøre gode gjerninger. Og de prøver å unngå å gjøre onde gjerninger. Men dette er faktisk kunnskapen om godt og ondt som gjør seg gjeldene. Det handler ikke om å gjøre gode gjerninger. Det handler heller ikke om å unngå å gjøre onde gjerninger. Det eneste det handler om er å gjøre ferdiglagte gjerninger. Men frelst, det er vi uansett:)
Hei igjen,
jeg er helt enig med deg ang. troens gjerninger. De blir virket gjennom oss av Kristus. Det er ikke lengre krav, men noe vi har lyst til å gjøre. Men evangeliet er budskapet om rettferdighet ved tro uten gjerninger, i kontrast til Moselovens krav. Troens gjerninger er altså et resultat av frelsen, og ikke en forutsetning. Jakobs brev beskriver troens gjerninger.
Rettferdig blir vi idet vi sier ja til Jesus - det er ingen pågående prosess. Helliggjørelse er derimot en pågående prosess, men den har ingen betydning for vår frelse. Selv om det går skeis med enkelte kristne, er de likevel frelste.
Hei Peter!
Jeg tror at vi blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger, med bakgrunn i følgende:
Så totalt fordervet er vi mennesker. Det nytter ikke å lappe på eller forbedre dette gamle menneske. Det er og forblir skyldig for Guds dom.
Ved tro på Jesus Kristus får vi tilgivelse for våre synder. Dette tror jeg vi er enige om Peter.
Det finnes ikke tro, uten gjerninger, i dypeste forstand. Om det ikke er mine gjerninger, må det nødvendigvis være en annens gjerninger. Og i dette tilfelle er det ikke mine gjerninger, men Jesu Kristi fullbragte verk og hans forsonings død på Golgata som gir meg syndenes forlatelse. For han døde for min og allverdens synd, og det tror jeg, og det blir meg til rettferdighet. Denne frelse kjenner vi fra bibelen også som: å bli rettferdiggjort ved hans blod. Vi kjenner den også som: å bli forlikt eller forsonet med Gud (Rom 5, 9-10). Jeg tror vi er enige så langt?
Vi ble forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, da fikk vi tilgivelse for våre synder. Hvor mye mer skal vi da ikke bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forsonet (Rom 5,10). Les dette skriftsted nøye, om igjen og om igjen og om igjen. Det står i direkte rekkefølge med rettferdiggjørelse ved tro uten gjerninger. Nå kommer frelsen ved troens gjerninger, idet Gud virker i oss til å ville og å utrette. Frelsen ved Jesu liv vil si at Jesus lever og virker i oss ved Den Hellige Ånd, som tar av ham og meddeler oss. Den gang, da vi var døde ved våre synder og overtredelser, kunne vi ikke motta Ånden til veiledning; for verden ser han ikke og kjenner ham ikke (Joh 14,17). Men nå vil Jesu liv ved Ånden virke lydighet i oss til å holde den lov som er skrevet i vårt hjerte og sinn. Dette blir ikke lovgjerninger, men troens gjerninger.
Syndenes forlatelse setter oss i stand til å vandre på veien, når vi fylles med den Hellige Ånds kraft. For Jesus er veien. Syndenes forlatelse er ikke noen vei. Men når vi vandrer i tro, etter at vi har fått våre synder tilgitt, da går vi på en vei. Dette blir oss til frelse ved hans liv.
Hei Sigbjørn!
Du spør: Det er vel ganske klart hva som ligger i uttrykket "Rettferdiggjort ved tro"?
Om du mener at du blir rettferdiggjort ved gjerninger, så tilhører du nok et fåtall her til lands...
Les Jakobs brev, 2. kapittel og vers 14 - 26:
14 Hva hjelper det, søsken, om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? 15 Sett at en bror eller søster ikke har klær og mangler mat for dagen, 16 og en av dere sier til dem: «Gå i fred, hold dere varme og spis dere mette» – hva hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen trenger? 17 Slik er det også med troen: Har den ikke gjerninger, er den rett og slett død.
18 Kanskje vil noen si: «Du har tro, jeg har gjerninger.» Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg ut fra gjerningene vise deg min tro. 19 Du tror at Gud er én? Det gjør du rett i. Også de onde åndene tror det – og skjelver! 20 Du tankeløse menneske, vil du ikke innse at tro uten gjerninger er til ingen nytte? 21 Var det ikke på grunn av gjerninger at vår far Abraham ble regnet som rettferdig da han bar fram Isak, sønnen sin, som offer på alteret? 22 Slik kan du se at troen virket sammen med gjerningene hans, og gjennom gjerningene ble troen fullendt. 23 Dermed ble dette skriftordet oppfylt: Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig, og han ble kalt «Guds venn». 24 Dere ser altså at mennesket blir regnet som rettferdig på grunn av gjerninger og ikke bare på grunn av tro. 25 Var det ikke slik med Rahab også, hun som var prostituert? Hun ble regnet som rettferdig på grunn av gjerninger, fordi hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei. 26 For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger.
Det er vel ganske klart hva som ligger i uttrykket "Rettferdiggjort ved tro"?
Evangeliet er nåde + ingenting