Hva er evangeliet? (Del 1)
Dette blir en liten artikkelserie hvor jeg skal forsøke å grave litt i evangeliet. Jeg vet ikke på forhånd hvor mange artikler det blir snakk om, men det blir garantert flere enn bare en. Når jeg er ferdig med serien ville jeg legge den ut i sin helhet som en PDF-fil.
Bakgrunn
Evangeliet er det mest sentrale i den kristne forkynnelse. Derfor er det også viktig at evangeliet blir forkynt klart og rent uten tillegg av menneskers bud og regler. Mitt inntrykk er dessverre at denne forkynnelsen mangler i store deler av kristenheten (uten at jeg har annet belegg for det enn mine personlige erfaringer). Årsaken til denne mangelen er naturligvis delte meninger om evangeliets innhold eller hvordan det skal forkynnes. Det er svært vanlig å forkynne lov og evangelium, men Jesus kalte oss aldri til det. Han sa: Gå ut og forkynn evangeliet! Og vi vet utifra Det nye testamente (NT) at Paulus var nidkjær for evangeliet. Min personlige mening er at mangelen på tegn og under i kristenheten skyldes en feil forkynnelse. Det er ikke evangeliet som forkynnes, men en blanding av lov og evangelium som Gud ikke hadde tenkt. Når evangeliet forkynnes rent og klart blir mennesker forvandlet og tegn og under begynner å skje.
Definisjon
Det greske ordet for evangeliet er εὐαγγέλιον (uttales: evangeliån) og kan ha tre betydninger eller bruksområder:
1. Gode nyheter til mennesker (som en proklamasjon),
eller kort; gode nyheter
2. Detaljer som omhandler Jesu liv og tjeneste
3. En bok som omhandler Jesu liv og lære
Disse tre betydningene eller bruksområdene har glidende overganger. Om jeg skulle operere med en kortdefinisjon av evangeliet, så ville den se slik ut:
Evangeliet er Jesus
Det er en definisjon som forteller svært mye i et enkelt ord. Men vi skal grave dypere enn som så. For å forstå disse gode nyhetene skal jeg nå gå over til å se på noen viktige handlinger som Gud har gjort opp gjennom historien. Vi begynner med Abraham.
Løftet til Abraham
Patriarken Abraham har en viktig posisjon i den fortellingen som Gud skriver. Gud ga Abraham et løfte når han ba Abraham dra ut fra sitt folk:
Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Du skal bli til velsignelse! Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.
1. Mos. 12:2-3
Disse to versene har flere tolkninger. Jeg skal være litt frimodig og påstå at altfor mange har misforstått det som står i disse to versene. De er nemlig blitt tatt til inntekt for en uforbeholden støtte til Israel. Man tror at det Gud sier er at vi, som kristne, må støtte Israel for å kunne bli velsignet. Men det er ikke det Gud taler om. Gud snakker om Jesus. La oss se på Paulus’ tolkninger. Først Galaterbrevet:
Gud ga løftene til Abraham og hans ætt. Det står ikke «til dine ætter», som om det gjaldt mange, men det blir talt om én, « til din ætt», og det er Kristus.
Gal. 3:16
Og i et annet vers i Romerbrevet:
Det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel, og ikke alle Abrahams etterkommere er Abrahams barn. Det står jo: Gjennom Isak skal du få en ætt som kalles din. Det betyr: Det er ikke de som er hans barn av kjøtt og blod, som er Guds barn. Bare dem som er barn ut fra løftet, regner han som Abrahams ætt.
Rom. 9:6-8
Abrahams ætt er de troende. De som velsigner Jesus vil bli velsignet. De som forbanner Jesus vil bli forbannet. Løftet som Gud ga til Abraham ble oppfylt i Kristus. Men la oss først se litt nærmere på Abrahams kjødelige etterkommere.
Moseloven
Det Bibelen kaller den gamle pakt er den pakt som Gud inngikk med jødene på berget Sinai. Moses fikk to lovtavler av Herren og klare forordninger om sabbaten. Moseloven (eller Torah som den kalles på hebraisk) er mer enn bare de ti bud. Den består av totalt 2277 bud og forskrifter som jødene, i en pakt med Gud, hadde forpliktet seg til å holde. Det ble raskt klart at jødene ikke klarte å overholde sin del av denne pakten. Så hvorfor inngikk Gud en pakt med jødene som de ikke klarte å holde? Skjønte han ikke at dette ikke ville gå bra? Jo, selvsagt forsto han det. Paulus forklarer lovens egentlig hensikt:
Hva så med loven? Den ble gitt som et tillegg på grunn av våre lovbrudd, helt til den ætten kom som løftet gjaldt. <..> Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli erklært rettferdige ved tro. Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. For dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
Gal. 3:19,23-29
Moseloven har ikke gjort noe med løftet som Gud ga til Abraham:
Det jeg sier, er: En pakt som Gud først har gjort gyldig, blir ikke opphevet av loven som kom 430 år senere, slik at løftet settes ut av kraft. Hvis arven ble gitt ved loven, er den ikke lenger gitt ved løftet. Men det var ved sitt løfte Gud skjenket arven til Abraham.
Gal. 3:17-18
Løftet gjelder fremdeles. Loven er opphevet. Lovens hensikt var å gjøre synden større slik at menneskene skulle forstå: Vi er hjelpeløse uten en frelser. Ingen kan frelse seg selv. Har du skjønt det trenger du ikke loven. De som nå hører Kristus til er Abrahams etterkommere. De tilhører den Abrahams ætt (i entall) som Gud hadde lovt.
La oss se litt på sabbaten også. Den skulle være hellig for jødene. Den var et tegn på pakten som Gud hadde opprettet med jødene. Den som arbeidet på sabbaten skulle dø, og det er naturligvis veldig sterke ord fra vår Gud. Så hvorfor var sabbaten så viktig? Fordi den peker frem mot noe. Gud skulle føre sitt folk inn til hvile. Hør hva forfatteren av Hebreerbrevet sier om dette:
Og det er vi som tror, som går inn til hvilen. <..> For hvis Josva hadde ført dem til hvilen, ville ikke Gud senere ha talt om en annen dag. Altså er det fremdeles en sabbatshvile i vente for Guds folk.
Hebr. 4:3a,8-9
Josva førte ikke Guds folk inn til hvilen, men det har Jesus gjort. Han er den som sabbaten peker frem mot. Han er vår sabbatshvile. Halleluja! Det er kanskje ikke så rart at Jesus sa:
For Menneskesønnen er herre over sabbaten.
Matt. 12:8
Både Moseloven og sabbaten er skyggebilder av det som skulle komme:
Loven inneholder bare en skygge av alt det gode som skulle komme, ikke det sanne bildet av tingene.
Hebr. 10:1a
Derfor er sakens kjerne dette:
For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten [virkeligheten] kom ved Jesus Kristus.
Joh. 1:17
Det greske ordet, som det norske sannheten er oversatt ifra, er ἀλήθεια (uttales: aletheia). Dette ordet betyr sannhet, som det også er oversatt med. Men dette ordet kan også bety virkelighet. Og det er det Johannes prøver å fortelle oss i sitt evangelium. At loven ble gitt ved Moses, men at nåden og virkeligheten kom ved Jesus Kristus. Jesus er nemlig selve nåden. Jesus er selve virkeligheten. De gamle ”trosheltene” fikk ikke se dette:
Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovet.
Hebr. 11:39
Og nå er vi kommet til evangeliets kjerne; de gode nyhetene. Vi har nemlig oppnådd det som løftet talte om. Jesus er kommet. Hva innebærer dette for oss? Evangeliet er budskapet om det som har skjedd, så la oss se på det...
Takker Peter. Nå nå gikk det opp et lys gitt :) Mye lys i Romerbrevet foresten. Skal jeg betale med kort eller kontant:))
Bare en ting til: Jeg skrev at jeg ikke vet hvordan dette skal gå til... Mest sannsynlig er det "så enkelt" som å forkynne evangeliet til jødene... Evangeliet er jo tross alt Guds kraft til frelse
Fullt så enkelt er det kanskje ikke i virkeligheten siden...
Men selv de hardeste hjerter må jo smelte når Guds Ånd virker på de...
Vel, hevde var kanskje et litt sterkt ord. Tenker du på artikkelen på følgende side: http://www.boanerges.org/artikkel.php?id=37
Dette er noe jeg mediterer på, og jeg har ikke funnet svaret. Men så langt jeg er kommet i mine funderinger så gjelder dette: Etter Kristus er det ikke frelse i noe annet navn enn Jesus. Derfor må jøder, som hedninger, tro på Jesus for å bli frelst. Her finnes det ingen unntak fordi loven ikke kan frelse. En eventuell Guds plan med jødene må innebære en nådeshandling med dette folket hvor sløret fjernes fra deres øyne og de ser Jesus som Messias. Hvordan dette skulle skjer vet jeg ikke.
Sjekk følgende vers:
Det kan virke som om noe planlegges i fremtiden. Abrahams ætt vil uansett alltid være de troende
Håper det var litt forklarende. Bless u2 bro
Jeg lurer på en ting Peter. Dette som du skriver om Abrahams ætt. Du har tidligere hevdet at du tror Gud har en spesiell plan for jødene. Kan du utdype dette litt nærmere? Bless u bro
Takk for det Morten
Gleder meg til fortsettelsen selv
Kjempebra undervisning Peter. Jeg gleder meg til fortsettelsen