Nåden skaper pastorer
Synes du overskriften er litt merkelig? Saken er denne: Når vi får åpenbart Guds nåde gjør det noe med våre hjerter. Vi blir myke og innser at vi alle har feilet og ikke kan fortjene Guds velvilje. Siden det forholder seg slik kan vi alle sammen senke skuldrene og løfte hverandre opp istedenfor å peke pekefinger. En hyrde slår ikke sine får, men har barmhjertighet med dem til tross for deres svakheter.
Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder. Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.
Hebr. 2:17f
Dette sier Hebreerbrevets forfatter om Jesus. Han er overhyrden og hodet for menigheten. Han var og er en barmhjertig og trofast øversteprest som tar vare på sine får. Jeg har hørt endel taler i løpet av min tid som kristen. Og blant de verste var en pastor (han kalte seg det, men var slett ikke det) som var glad når enkelte forlot hans menighet. Han mente de ikke passet inn i det mønsteret han hadde skissert opp. Men slik er ikke Jesus og slik skal heller ikke vi være.
I en historie i Bibelen kan vi lese at Jesus tok inn hos en synder. Dette reagerte selvsagt fariseerne på:
Senere var Jesus gjest i huset. Det kom også mange tollere og syndere og var sammen med Jesus og disiplene hans til bords. Dette så fariseerne, og de sa til disiplene: «Hvorfor spiser mesteren deres sammen med tollere og syndere?» Men Jesus hørte det og sa: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»
Matt. 9:10-13
Jesus likte ikke fariseernes reaksjon. Han sa til dem at de skulle gå bort og lære hva han sa; nemlig at det Gud ønsker er barmhjertighet og ikke offer. Dette henspiller naturligvis til Moselovens offerforskrifter. Men det er ikke det Gud ønsker. Han ønsker den virkelige varen – nemlig barmhjertighet som kommer fra et forvandlet hjerte og ikke hardhet fra et kaldt hjerte. Dette er det Gud hele tiden har ønsket. Bibelen sier at loven kom for å vise oss mennesker at vi trenger en frelser. Men nå, i den nye pakt, er vi ikke lengre under loven. Moseloven er hard. Enten har du brutt den eller ikke. Men Jesus ønsker ikke en slik prestetjeneste. Vi er kalt til å ha medlidenhet med våre medmennesker. Og spesielt når de går på trynet.
Den sterkt loviske forkynnelsen som har vært i Norge i flere tiår har ført til den motsatte effekt av det man har ønsket. Istedenfor en rekke hellige og utrustede kristne har man fått fordømte og utslitte Guds barn som gang på gang har trynet. Mange av disse har møtt så mye fordømmelse og pekefinger fra sine kristne søsken at de har trukket seg helt ut av alt menighetsliv. Det er ikke slik vi ønsker å ha det. Da skaper man et glansbilde av kristenlivet som fort slår sprekker. Og det har selvsagt mange ikke-kristne lagt merke til. Det blir tragikomisk når forkynnere som tordner mot f.eks. homofili selv må innrømme at de har hatt homoseksuell omgang. Det er ikke særlig troverdig.
I dag er det mange som kaller seg pastorer som slett ikke er det. De har en stilling som gir dem en tittel, men i sin måte å være på er de slett ikke hyrder for fårene. Så galt er det blitt at det til og med er snudd på hodet i enkelte kristne kretser (spesielt trosbevegelsen). Der er tydeligvis fårene kalt til å tjene pastoren og ikke motsatt. Lederne lar seg opphøye istedenfor å ta vare på menighetens medlemmer. Det blir nesten som profeten Esekiel profeterte mot Israels hyrder:
Ve Israels hyrder, som bare sørger for seg selv. Er det ikke saueflokken de skal sørge for?
Esek. 34:2b
Nå er det jo heldigvis ikke slik i hele kristenheten, det skal jo absolutt poengteres.
Til avslutning vil jeg si følgende: Det er nødvendig å ha en klar oppfatning av Guds nåde for å kunne fungere skikkelig som pastor. Uten denne åpenbaringen er det ikke mulig å gi menighetsmedlemmene den omsorg og barmhjertighet de trenger.
Ha en fortsatt finfin dag 

Veldig bra bro. Bless u
Fyttigrise så bra.