Hva ble feil på Levende Ord?
Konflikten på Levende Ord begynner å bli historie. Den startet rundt årsskiftet 2005/06 og i lang tid deretter var medlemmene i menigheten i uvisse om hva som holdt på å skje og hvorfor. Jeg har gjort meg noen tanker om selve prosessen i forbindelse med konflikten.
Selve konflikten hadde nok ulmet under overflaten i lengre tid. Hvorfor ting ikke hadde skjedd tidligere er vanskelig å svare på. Men når ungdomspastor Tor-Håkon Eiken plutselig sa opp sin stilling skapte det sjokkbølger i menigheten. Hvorfor sa han opp? Det ble begrunnet med uenighet med Enevald Flåten om veien videre.
Mens Flåten var i utlandet satte det resterende lederskapet i gang en prosess med å endre vedtekter og få Flåten fjernet fra sin stilling. I brev som medlemmene fikk ble han karakterisert som et minimonster. Forholdene som han ble kritisert for var graverende fikk man vite. Fra denne tiden og utover var det bare det eksisterende lederskapet som styrte showet. Hva slags prosess ble dette egentlig? Heksejakt kanskje?
Etter min mening ble hovedproblemet på Levende Ord at konflikten hele tiden dreide seg om for og imot Enevald Flåten. Den burde istedenfor handlet om for og imot et system og en teologi. Da hadde det hele blitt mye sunnere. For det er teologien som er roten til problemene i menigheten. Og Flåten var et resultat av det han var blitt lært, slik som også de andre i lederskapet er. Når Flåten ble sendt på dør, så beholdt menigheten mye av den samme teologien fordi lederskapet i dag er talsmenn for det samme. Hadde man tatt et skikkelig oppgjør med en gal teologi og et galt system så hadde ikke bare Flåten måtte tatt et oppgjør med seg selv, men også mange andre ledere og frivillige.
Jeg har aldri sett en konflikt bli løst på den måten som de gjorde det i Levende Ord. Alt ble styrt fra den ene siden av konflikten og Flåten fikk knapt komme til ordet. I tilegg ble det hentet inn rådgivere fra trosmenigheter og deriblant Livets Ord (som er opphavet til mye av Flåtens lederskapstenkning). Dette kunne bare mislykkes. Menigheten fikk i realiteten aldri ordentlig nøytral informasjon om prosessen. Den burde vært styrt av profesjonelle og objektive rådgivere. Det ble helt feil i denne prosessen.
Jeg tror det samme systemet regjerer på Levende Ord i dag (eller Credokirken som den har skiftet navn til). Det eksisterende lederskapet har gjort noen endringer som var nødvendige. Det skal de ha ros for. Men fremdeles er de barn av trosbevegelsen og under sterk innflytelse av Livets Ord. Dette fikk vi erfare som gikk på bibelskolen i skoleåret 2006/07. Det var mye kontroll som ble utøvd under overflaten. Og det forteller meg bare at de som er der i dag burde ransake seg selv. De er heldige for de slipper heksejakten som Flåten ble utsatt for.
Jeg er dog glad for at noe skjedde. Det var nødvendig. Mange våknet (inkludert meg selv) og vi fikk et helt annet lys på tingene. Men prosessen ble kanskje lengre, mer forvirrende og mer smertefull for mange fordi den ikke ble presentert av et objektiv organ. Måten det skjedde på er etter min mening ikke en menighet verdig. Det er greit at det eksisterende lederskapet endret vedtektene. Det var nok nødvendig for å sette en stopper for Flåtens maktinnflytelse. Men deretter burde de trukket seg ut av selve konflikten. De var alt annet enn objektive.
Dersom et objektivt organ bestående av profesjonelle konfliktløsere hadde kommet til en konklusjon hadde det blitt lettere for menigheten å se på fakta og trekke sine egne konklusjoner. I kjølvannet av dette måtte både Flåten, det eksisterende lederskapet og oss som var/er medlemmer ha tatt et oppgjør med en feilaktig teologi, vist hverandre kjærlighet og støtte i en vanskelig tid og startet en prosess for å stake ut veien videre.
Jeg er klar over at det er enklere å se ting i ettertid. Men jeg tror det er viktig å evaluere og dette er min konklusjon.
Se forøvrig Andreas Glandbergers intervju med Flåten og lenker til den kristne medias dekning av konflikten.
Hei Kari, jeg skjønner ikke helt hva du mener med innlegget ditt.
1) Enevald må selvsagt ta et oppgjør med seg selv. Som hovedansvarlig og pastor for menigheten bærer han også det største ansvaret. Men han bærer det ikke alene. Det resterende lederskapet har også et ansvar for det som har vært, men det hører vi ikke mye om?
2) Jeg er dypt uenig med mye av Ekmans teologi, og da tenker jeg spesielt på hans ekklesiologi (læren om menigheten). Hans lederskapssyn er utpreget gammeltestamentlig (etter modell av Moses), og er ikke i samsvar med det almenne prestedømme. Denne teologien er roten til mye av det som skjedde på Levende Ord. Forøvrig er vi alle ansvarlige for våre handlinger, og selvsagt kan man ikke henge alle Enevalds gjerninger rundt halsen på Ekman. Jeg sier bare hvor tankegangen kommer ifra.
3) Ang. at Jesus åpner og stenger dører. Det tror jeg avhenger av ydmykhet. Om man ikke vil se sine egne begrensninger, så er det lett å ture frem... Jeg mener den katolske kirken har mye teologisk vrakgods, men den er ikke styrtet. Jehovas vitner finnes fremdeles, selv om den, etter min mening, har endel feilaktig teologi. Man skal være forsiktig med å lese Guds handlinger inn i alt som skjer.
Da oppgjøret mot Enevald kom, var det i samarbeid med Robert Ekh, fra Livets Ord, og Åge Åleskjær og bakket opp av Ulf Ekman. En av svakhetene som ble avdekket, var at Enevalds rådgivere aldri hadde vært nær nok til å vurdere situasjonen fra andre enn Enevalds side av konflikten, som alltid søkte råd pr telefon, og alltid la fram saken fra sin side. Siste gang Ulf var i Bergen før krasjet, tok han opp situasjonen med hver enkelt i staben, og da han tok opp med Enevald det han der hadde fått vite, ble han nektet å preke på Levende Ord, av Enevald.
I åpenbaringsboken står det i ett av de tre første kapitlene at Jesus er den som åpner og ingen stenger, og som stenger og ingen åpner. Mennesker kunne ikke ha maktet å kvitte seg med Enevald, hvis Gud hadde fortsatt holdt den døren åpen for ham. Er du ikke enig?
Nå er Enevald på full fart inn i sitt kall igjen ifølge øyenvitner. Det har nok skjedd en forvandling på dypet i hans liv. Mye frykt er tatt itu meg, og en del oppgjør med seg selv har han nok tatt. Begrensninger og hindringer er fjernet og kapasiteten er utvidet.
Jeg har en pinsevenn-venn på 95, som har irritert seg grenseløst over Ulf Ekman opp igjennom årene. Men så hørte hun ham på Hedmarktoppen i fjor sommer, og da sa hun til meg personlig at hun hadde aldri i hele sitt liv hørt bedre forkynnelse. Hadde ikke Ulf Ekman holdt Guds standart opp gjennom alle disse årene, hadde nok Gud avsatt ham også.
Så du kan ikke skylde Enevalds krasj på Ulf Ekman, kan du vel?
Hei Ulf, det gikk virkelig et
opp for meg for ikke så altfor lenge siden. Når Jesus sier at på frukten skal treet kjennes så handler ikke det, i menighetssammenheng, om hvor mange medlemmer og hvor stor konferanse man har. Men det handler nemlig om Åndens frukt: Kjærlighet, glede, fred, tålmodighet... Ja, med den målestokken tror jeg mange av disse tilsynelatende suksessrike menighetene ikke holder mål...
Hmm...Dere har sett en god del! Menigetens hyrder må hjelpe de andre i kveen til å blomstre opp til kristi modenhet. En ministry-menighet kan fra utsiden se vellykket ut, ha fremgang og få til en hel del, men misser Guds hjerte med meighetskonseptet og dergjennom blir en fiende av Guds evige hensikt, noe som er meget alvorlig.
Det kan godt hende konfliktløserne var profesjonelle, men de burde aldri vært hentet fra en menighet som Levende Ord sto i samarbeid med. De ble ikke objektive tror jeg...
Ellers er jeg enig med deg. LOB var Flåten ministry, på samme måten som Livets Ord er Ekman ministry. Og det er ikke Guds tanke for menigheten, tror nå jeg... Du sier det bra: Lederskapet i menigheten skal tjene medlemmene og ikke omvendt...
Jeg tror problemet var at LOB var Envalds ministry, og ikke en menighet. Det mener jeg og huske at han tok kritikk på i intervjuet til Andreas. Jeg opplever at de fleste menigheter idag, blir drevet som ministry. Min forståelse av menighetens misjon, er å forkynne forsoningen, og å hjelpe MEDLEMMENE til å få realisert sine visjoner. LOB ble drevet etter Envalds visjoner, slik jeg opplevde det. Det kom faktisk proffe konflikløsere inn i striden, men på et altfor sent tidspunkt.