INGEN fordømmelse
Jeg er kanskje litt treg i toppen. Eller så kan det være at forskjellen mellom hode- og hjertekunnskap har ”truffet” meg. For i det siste har det virkelig gått opp for meg: Det er absolutt ingen fordømmelse for dem som er i Kristus!
Slik sier Paulus det i romerbrevet:
Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.
Rom. 8:1
Punktum. Det kommer ingen vilkår etterpå. Det er bare sånn det er. I Kristus, og det er vi alle som er frelste, er det ingen fordømmelse. Absolutt ingen. INGEN fordømmelse! Hvorfor skriver jeg det så mange ganger? Vel, jeg har jo selv hørt dette utrolig mange ganger. Men det er noe annet når det virkelig går opp for en. Jeg er ganske sikker på at mange av leserne har lest dette verset. Men har dette fantastiske verset gått opp for deg? Det er utrolig kraft i det utsagnet der!
I senere manuskripter kan man lese følgende tillegg: ”<..> for de som ikke lever etter sin syndige natur, men etter Ånden”. Disse senere manuskriptene har blitt brukt til å oversette det nye testamentet slik at bibler som King James (også den nye) har dette tillegget med. Men heldigvis har ikke de norske biblene og heller ikke de nye engelskspråklige (NIV og NASB) dette med.
At det ikke er noen fordømmelse overhodet er egentlig en selvfølge. Det tillegget som har fulgt med enkelte oversettelser er trist. For selvsagt er det ingen fordømmelse for dem som lever et (tilsynelatende) hellig liv. Om man levde et fullkomment liv, så behøvde man jo heller ikke nåde når man ble frelst eller nåde i vandringen med Gud. Hva sier Paulus om nåden?
Og er det av nåde, er det ikke på grunn av gjerninger. Ellers var ikke nåden lenger nåde.
Rom. 11:6
Paulus hadde skjønt det han. Og derfor ble han jo også heftig forfulgt. For Moselovens forkjempere ville ikke ha noen nådebasert kjærlighet fra Gud, de ville ha gjerningsbasert religion. Jeg har kanskje sagt det før; men religion er menneskeskapt. Den ødelegger ofte mennesker. Den tar ifra mennesker deres frie vilje. Den kontrollerer og manipulerer.
Jeg elsker Jesus! Han er ikke kontrollerende. Han er kjærlig og evigvarende nådefull. Til slutt vil jeg legge til en YouTube-lenke om Jesus. Ha en feiende flott og fordømmelsesfri dag 
YouTube-lenken er: http://www.youtube.com/watch?v=yzqTFNfeDnE.
Hei i natta Kruse
Ja, jeg tror det er så enkelt som at Kristus må få vinne skikkelse i oss. Og det tar tid. Men veien til dette er ikke gjennom egne forsøk, men å la Jesus alene få helliggjøre oss. Paulus sier jo følgende i Rom. 6:14: "Synden skal ikke herske over dere, for dere står ikke under loven, men under nåden." Og jeg synes det oppsummerer det veldig fint
Jeg har kanskje uttrykt meg uklart. Jeg mener selvfølgelig at det ikke er noen fordømmelse for den som er i Kristus. Det forresten helt uinteressant at jeg mener det. Det er Guds Ord som sier det, og Guds Ord tror jeg på.
Det jeg ikke får til å stemme er at man synder mens man er i Kristus.
Kristus er sannheten. Hvordan kan man være i sannheten og samtidig lyve? Kristus er fredsfyrsten. Hvordan kan man være i ham og samtidig skape ufred? Kristus er forsoning. Hvordan kan man da la være å tilgi? Jesus var trofast. Hvordan kan jeg være i ham og være troløs? Kristus er kjærlighet. Hvordan kan man være i kjærligheten og samtidig være egostisk?
Selvfølgelig fristes vi og lokkes av vår egen lyst, men i Kristus er det kraft til å seire over vår falne natur. Vi skal ikke hjelpe Jesus med frelsen, men vi skal gi oss helt til ham og la oss frelses. La Jesus få være Herre i våre liv. Da vil ikke vårt kjød få makt. Det blir lidelser for vårt kjød, men hva gjør vel det når det blir en rikdom for vår ånd?
Lykke til med et liv i Kristus!
Ja, nettopp Morten! For når vi fokuserer på Jesus, så blir vi Kristus lik (eller som Paulus sier det: Kristus vinner skikkelse i oss)... Og da blir lysten til å synde mindre og mindre
Ja, dette å synde på nåden ja. Det er jo egentlig et tillaget uttrykk for å kunne skille mellom de som forsøker å leve hellig og de som ikke forsøker (men som lar Jesus ta seg av den jobben)... Altså tror jeg egentlig det er og blir en religiøs konstruksjon, og man havner med en gang i gjerningsreligion når man snakker om å synde på nåden. Og hvordan går det egentlig an å synde på nåden? Er ikke nåden der for å dekke over synd?
Kjempe fin artikkel Peter. Når det gjelder det å synde, så vet de aller fleste at de synder, og når de synder. ( Jeg også selvfølgelig ) Kristene har en tendens til å kalle dette å synde på nåden. Og det å synde på nåden, som noe som er verre enn å synde ubevist. Jeg har forgjeves forsøkt å finne bevis for en slik lære i bibelen. Jeg har derimot funnet ut at vi mennesker, frelste som ufrelste, vet når vi synder. D.v.s. at vi har kunnskapen om godt og ondt. Den kunnskapen kom jo som en følge av at Adam og Eva spiste av frukten på treet med dette navn. Derfor er kjødets ønske og mål og rettferdigjøre seg selv. Forbannelsen er jo kunnskapen om godt og ondt. Det er derfor mulig for oss frelste å leve et bekymringsløst liv når det gjelder dette med synd i våre liv. Det er Guds godhet som leder oss til omvendelse, ikke vårt eget syndefokus. dersom vi fokuserer på Jesus, så tror jeg at vi vil synde mindre og mindre. Derfor: Ingen fordømmelse for den som er i Kristus. Vers 9 i dette kapittelet sier jo at dersom man er frelst så vandrer man i ånden Ha en fordømmelsesfri aften
Jeg mener du blander kortene litt. Synden er at vi ikke tror på Jesus, og Den Hellige Ånden er her for å løfte opp og ære han. Jesus er forskjellen på oss og ufrelste, og det er også han som helliggjør oss. Den sannheten som DHÅ skal overbevise om er Jesus, og de som ikke tror på Jesus blir også dømt.
Derfor er det altså absolutt ingen fordømmelse for dem som er i Kristus. De som tror på Jesus er i Kristus og i Ånden. Og etter min mening: Utifra dette må man lese og tolke hva Paulus sier.
Helt enig med deg i at synden er at man ikke vil tro på Talsmannen, sannhetens ånd. Den har Jesus sendt oss for å veilede oss til hele sannheten. Når man ikke vil tro på det sannhetens ånd forteller meg i mitt hjerte, om meg selv, da synder jeg.
Sannhetens ånd har jo noe å si meg, selv om jeg tjener Guds lov med mitt sinn og har en god samvittighet. Sannhetens ånd vil jo veilede meg til hele sannheten.
Da kommer jeg inn i det Paulus beskriver som helliggjørelse av Ånden og tro på sannheten. Da kan jeg vinne Jesu Kristi herlighet. 2.Tess. 2:13-14:
Og derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, forat alle de skal bli dømt som ikke har trodd sannheten, men hatt velbehag i urettferdigheten. Men vi er skyldige til å takke Gud alltid for dere, brødre, dere som er elsket av Herren, fordi Gud fra først av tok dere ut til frelse ved helliggjørelse av Ånden og tro på sannheten, som han kalte dere til ved vårt evangelium forat dere skal vinne vår Herre Jesu Kristi herlighet.
Synden er å ikke tro på sannheten, og etter Guds ord blir de dømt. Altså for den er det fordømmelse. Du kan ikke si noe annet. Heldigvis hører dommen Gud til, og vår sak er å ikke dømme. At noen vil føle seg dømt når vi leser Guds Ord får bli en sak mellom dem og Gud.
Nå har jeg gått langt utenfor tema. Beklager det, men jeg blir engasjoert. Vi to er nok uenige i mange ting, men vi er helt sikkert enige i at det er INGEN fordømmelse for den som er i Krisus. Spørsmålet er bare: hvem er i Kristus, og hvordan komme dit?
Er ikke redd for å si at synd er galt, men tror at utgangspunktet er helt feil. Etter at Jesus kom er synden at menneskene ikke tror på ham (Joh. 16:9). Og det er også det hebreerbrevet beskriver; om de som vender seg bort ifra Jesus og tilbake til gjerningsbasert religion. Da er det ikke lengre igjen noe offer for synd og dommen er dessverre et faktum.
Det med fordømmelse er egentlig ganske enkelt. Hva er spesielt med evangeliet om vi skulle komme under fordømmelse når vi synder? Det er en selvfølge egentlig. Men det er jo nettopp dette Jesus har frelst oss ifra da han frikjøpte oss fra lovens forbannelse (Gal. 3:13). Å synde gjør meg slettes ikke lykkelig. Men først: Jeg er rettferdiggjort. Jeg er erklært hellig og feilfri. Og for dernest: Jeg klarer ikke å helliggjøre meg selv; derfor har jeg overlatt roret til Jesus. Fordømmelse hjelper meg ikke. Jesus gjør det. Evangeliet er omvendt av det verden lærer; vi kan motta alt som en fri gave uavhengig av våre egne gjerninger. Når jeg så dette snudde det mitt liv opp-ned. Jeg ble mer forelsket i Jesus enn jeg noengang har vært. Og jeg ønsker slett ingen tillatelse til å synde, men kjenner at jeg ønsker å gjøre Guds vilje mer og mer...
Hei Peter,
Jeg tror ikke vi skal være så redde for å si at det er galt å synde. Bibelen er jo svært tydelig når det gjelder å synde bevisst - med vitende og vilje:
Hebr. 10:26-27: Fortsetter vi å synde med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder. Forferdelig er det vi da har i vente: Dommen og Guds brennende iver skal fortære dem som står ham imot.
1.Joh.3:8: Den som synder, er av djevelen, for djevelen har syndet fra begynnelsen. Og det var for å gjøre ende på djevelens gjerninger at Guds Sønn åpenbarte seg.
Å forkynne nåde og syndenes forlatelse skal vi gjøre, men å forkynne det på en måte som kan oppfattes som syndenes tillatelse tror jeg man skal være forsiktig med.
Jeg klarer ikke å forstå at du kan mene at man ikke kommer under fordømmelse når man synder bevisst. Ved å være ærlig mot seg selv, tror jeg de fleste er enig i at man får dårlig samvittighet av å synde bevisst. Er ikke det er tegn på fordømmelse? Jeg ville vært enig med deg dersom det å synde bevisst ville fylt meg med fred, glede, harmoni, lykke, lovsang, takknemlighet osv.
Å få nåde og syndenes forlatelse er jo helt fantastisk! Uten én eneste god gjerning å vise til. Tenk å ike behøve å gjøre noe annet enn å gjøre det som står i 1.Joh.1:9: Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.
Hei Kruse,
jeg er nok ikke enig med deg i din konklusjon. Jeg tror også at Rom. 7 fortsetter med Rom. 8:1ff. Men i Rom 8 sier Paulus at vi, i Kristus, er gjort frie ifra syndens lov. Jeg tror at om du synder bevisst er du fremdeles ikke under fordømmelse.
"Så er det ingen fordømmelse.....". Jeg har tenkt at Rom.8:1 kommer som en fortsettelse av kapittel 7, ettersom kapittel 8 begynner med: så.
I kapittel 7 skriver Paulus at han blir tatt til fange og gjør ting han hater, men at han med sitt sinn tjener Guds lov. Det er jo forståelig at det ikke er noen fordømmelse når man tjener Guds lov med sitt sinn. Men skulle man tjene syndens lov med sitt sinn, da synder man jo bevisst, og det kan det ikke være noen tvil om at det er det fordømmelse for. Vi kan vel ikke la være å nevne det?